fredag 25. mai 2012

12 og 13 av 38: Bjørkvatnet og Kvindfjellet

Vi skulle få besøk av ei studievenninne fra tida på Ås og tenkte at da måtte det være fint å ta seg en tur ut i det fine turterrenget Verdal kan by på! Og så klart slår mang flere fluer i en smekk og velger en tur til et kjentmannsmerke, eller aller helst til to på en gang! Så vi satte kursen mot Bjørkvatnet og Kvindfjellet på en helt utrulig flott maitorsdag!



Nok et kjentmannsmerke er huka av! 

Sola og stillhet ved Bjørkvatnet.



Helt fantastisk, faktisk så fantastisk var det ved Bjørkvatnet at badetemperaturen måtte sjekkes. Og den var jaggu ikke verst! Det har vært bada og gispa i langt kaldere vann i både juni og juli tidligere! Ullugla hev seg uti, mens de to andre holdt seg på land. Ikke verst å få årets siste skitur og årets første bad innafor ei og samme uke! ;)


 Friskt og godt! Også så godt det er etterpå da! ;)


Etter at jeg hadde tørka i sola var det påtide å starte oppstigninga til Kvindfjellet. Det er ikke noen land tur fra Bjørkvatnet til Kvindfjellet, men du stiger de nødvendige meterne til å få en fantastisk utsikt! 



På vei opp kommer det også fram en mindre fantastisk utsikt, nemlig utsikten ned i kalkutvinninga i Tromsdalen. Nord-Europas reneste og største kalkforekomst befinner seg i den dalen og eierne av kalkfabrikken vil ha dagbrudd i hele området -  noe som tilsvarer et dagbrudd på 8000 daa! Grøss og gru for et krater det kan bli i Tromsdalen om det går igjennom... Jeg håper at det ikke blir gjennomført! 

Det er tydeligvis værhardt på Kvindfjellet også, for det var ikke så lett å se skrifta på kjentmannsmerket lengre, men vi var der! ;) Vi var på toppen akkurat et år siden boka ble lagt ut, og siden 24. mai 2011 har det vært 1392 besøkende på Kvindfjellet. Det må vel være den best besøkte toppen i Verdal? Godt tilskudd til folkehelsa er det iallefall! En flott tur!

Utsikten fra Kvindfjellet er formidabel, hele Verdalen for dine føtter! Været var så nydelig da vi var på toppen at bildene ble blasse og kjedelige pga så mye sol. Da bør man egentlig være godt fornøyd! 
Middagen ble inntatt med utsikten over, og det var ikke å forakte! 

Optimal maling sitter godt!

Vi bruker vannbasert Optimal maling og er svært fornøyd med den, både med farge og hvordan den er å jobbe med! At den atpåtil har miljømerket Svanen, gjør det hele enda bedre!

Vi har ei katte som er veldig, veldig, veldig glad i folk og selskap og når Lukaz starta med de første strøka med maling i slutten av april strøk sjølvsagt katta seg inntil veggen som ho brukte når det var folk i nærheten... Resultatet var en katt som hadde øra fulle av maling. Vi fikk av endel, men noe sitter fortsatt godt fast snart en måned etter at han var bortpå det!

Etter runden i malinga blir kattepusen stengt inne på stabburet hver gang det enten skal males i kattehøyde, brukes flislim til skifer eller fuges. Best å holde han unna, for han vet ikke sitt eget beste...

Malingsrester på øret til venstre... :)

Sånn ser han ut når han strekker seg fram for å komme nærmest mulig ho som prøvde å ta bilde... En trivelig og sosial pus å ha på gården, definitivt!


Siste nytt om pusen: Da vi kom tilbake fra Havrevollen på søndag kveld var malinga vekk, for da hadde katta vært i slosskamp... Øra var røde og oppskrapa, men nå ligner han på seg sjøl igjen.

mandag 21. mai 2012

11 av 38: Hærmannssnasa

Det var lenge siden vi hadde vært en tur på Havrevollen så etter å ha humpa på traktoren med trommel og harv etter dro vi til fjells 18. mai. Skia var med for vi hadde en plan om å komme oss til Hærmanssnasa iløpet av helga.

Lite skiføre å finne der vi parkerte bilen, så skia på sekken de første hundre høydemeterne. 


Mange av furuene ved Havervollen har navn, dette er vel den viktigste: kvilfuru. Når du har kommet dit har du gjort unna det meste av stigninga og er godt over halvveis. Det er obligatorisk å ta av sekken!


Litt lengre oppi lia møtte vi snøen, og den kom både fra oven og lå allerede på bakken. Snøelskeren blant oss syntes dette var tipptoppTOMMELopp! 

Havervollen i snø. Det er alltid like godt å komme opp! På sætervollen var vel ca halvparten av bakken dekka med snø. Så det kom ikke i nærheten av snøvintrene '95, '96 og '97. Da var det over halvannen meter på vollen i påska!

Dagen etter var det tid for å spenne på skia og gå mot Hærmannssnasa. Vi måtte bare av med skia over ei myr iløpet av hele turen til topps!


Et flott fjell! Ei horisontal stripe kan kanskje skimtes i underkant av fjellet hele veien, rett i overkant av de største trærne midt i bildet. Det er restene av veien som ble bygd når karolinerne var på vei inn i landet, en ferd som endte med gru i de Tydalske fjell i 1718. Vegetasjonen viser tydelig hvor veien var når du er på stor avstand, men når du kommer oppi fjellsida blir man lett lurt.

Tiltopps! Boka studeres nøye, har det vært noen kjentfolk her siden sist? Hærmannssnasa er den høyeste av kjentmannsmerkene, men ikke det høyeste fjellet i Verdal. Det er Løysmundhatten på 1090 meter.

Obligatorisk (t)opp(ned)bilde! 

Det var flott skikjøring på vei ned. Skylaget sprakk opp når vi kom til topps, og det var faktisk tørrsnø i første del av nedkjøringa. Helt knall! Bonden drassa sjølsagt skia helt til topps, for lengst mulig nedkjøring... :)

Flotte lysforhold på vei nedover.

Det er flott med vår i fjellet! ;)

Med nye Cecilie Skog ski går svingene som en lek! Kan ikke sammenlignes med de gamle Madshus fjellskia på nesten to meter! ;)



Tilbake på vollen. Denne gangen heldigvis badet i sol og uten snø! 

Årets siste ski tur (ganske sikkert nå) ble gjennomført dagen etter med en liten svipptur opp i sida på Stor-Havren på jakt etter risninger fra noen setergutter i fjellet som vi ikke fant... 

Konklusjon Snasa: Flott tur både på ski og på bena. Beregn hele dagen. Det er drygt over myrene.

fredag 18. mai 2012

10 av 39: Steinsvåttan

Forrige lørdag var det på tide å plukke en kjentmannspost til! Valget falt på Steinsvåttan, litt lengre opp i dalen i forhold til oss. Det kunne vært en trivelig vårtur, men været var litt for kaldt og surt for det. Blomstene prøvde likevel og skape så god stemning som det bare gikk!


Turen starter fra parkeringsplass ved elva Inna. Ta til venstre rett før Stene bru.


Følg grusveien litt tilbake og ta av der det står skilt mot Stene bygdeborg. Denne befinner seg på toppen av Stensvåttan. Dette er ingen lang tur, og stien er fin hele veien, så det er en tur jeg vil anbefale til alle.




På vei oppover ser man videre innover mot Hyllfjellet, vi var glad vi ikke var på vei dit i dag, for det befinner seg inne skylaget midt i/til venstre i bildet... 



Nok en kjentmannspost kryssa av!

Utsikten fra utkikkspunktet på Steinsvåttan (som ikke er identisk med det høyeste punktet der kjentmannsmerket står) var overraskende flott! Steinsvåttan blir ganske midt i dalen i forhold til mange andre topper vi har vært på, så dalen bredte seg så flott ut foran oss.




Det ble ikke bål på denne turen, bare te. Men det er bra det og!

Flotte furuer i lia på vei opp mot Steinsvåttan!
Konklusjon: en lett tur med en super utsikt! Ta turen dit! 

torsdag 17. mai 2012

TrippTRAPP

Forrige uke og denne uka har det vært stopp i all snekkering, men det har ikke vært stopp i all bygging likevel. For å bli ferdige med overbygga over dørene måtte trappene utvides, så den siste tida har det stått i fokus. Dette har resultert i diverse hinderløyper for å komme seg inn og ut av huset...

 Først måtte det jo graves (se forrige innlegg), før det ble satt opp forskalinger. Inngangsdøra som vi bruker mest skulle utvides like mye på begge sider, mens trappa på kårinngangen kun skulle utvides på en side. 
Forskaling og naturlig hinderløype.

Det ble støpt like før forrige helg, så helga som var vanna vi støpen en to-tre ganger i døgnet så herdingsprossessen ble optimal.
Trappa er ferdig støpt!

Ferdig støpt trapp, nå venter skiferlegging.

Søndag vaska vi skiferen fra den gamle trappa, for den skulle resirkuleres og brukes om igjen. Det var utrolig hvor mye penere skiferen ble etter en runde med høytrykksspyleren! Den tok til og med maling!

På mandag skulle jeg ha hjemmekontor, men det ble mest hjemme og lite kontor... Skiferlegging krever bæring.

Skiferen tilpasses.
Tappa er ferdig! Nå må det bare borres hull til stolpesko for søylene som skal holde taket på takoverbygget oppe, og vollgrava skal fylles igjen. Det blir bra!

Ferdig trapp. Vi er godt fornøyde!

 Kårtrappa ble som skrevet over bare utvida til ei side, dette fordi vi måtte flytte døra en 25-30 cm for å få plass til takoverbygget mellom vinduene i andre etasje.



Tilpasning av skifer. 

Ferdig trapp! Kattepusen poserer villig vekk!
Samtidig som vi hadde murere på plass fikk vi fuga opp igjen trappa på buret. Der var fullstendig i oppløsning, og det ble et løft der borte!



 Bildet er tatt 17. mai - en våt dag på Hegstad. 

Håper dere som er innom for en titt uansett hadde en bra 17. mai, uansett vær! ;)

tirsdag 8. mai 2012

Nå også med vollgrav!

Stillaset er vekk fra forsida av huset! Kun smådetaljer som gjenstår av maling.
 På hele huset skal det settes på knekter ved vinduene, men de er ikke ferdig produsert enda, så de males først før vi monterer dem med stige.

Hele husprosjektet er satt litt på pause fram til trappemuremannen har gjort seg ferdig med sitt. Trappene skal utvides med lengre og bredere platting på toppen, pluss at trappetrinna skal modifieres litt. Snorre snekker kommer ikke til oss før trappene er ferdige, for da kan han fortsette med takoverbygga. For å utvide trapper må det graves rundt, så om dagen så har vi noe som kan minne om starten på ei vollgrav rundt begge inngangene.



Sørsida nærmer seg også ferdigmala og det ser lovende ut for det endelige resultatet!

Nydelig vær på søndag tidlig i mai. 

søndag 6. mai 2012

9 av 38: Hyllfjellet

Siden det ikke ble noe skitkjøring på 1. mai og været var nydelig så pakka vi tursekken og vendte nesa mot Helgådalen. Vi hadde bestemt oss for å ta en av de lengre turene, og valget falt på Hyllfjellet. Vi var spente på snøforholda, men det som møtte oss på veien oppover ga håp til en god skitur.

Vi prøvde å kjøre videre innover, men det endte med dytting av bil i revers.

Lang tur står det på beskrivelsen i bånn. 

Den første bratte kneika opp fra gården var snøfri, men vi håpa på snø innover myrene mot foten av Hyllfjellet, men den gang ei...

Våren er på vei også i fjellet! 

For å komme til Hyllfjellet må man krysse Heståa, og det anbefales å finne brua! Særlig i vårløsninga.

Ved foten av Hyllfjellet var det bra med snø og vi fikk en nydelig skitur både opp og ned! Det var godt hold i snøen hele dagen.

Hermanssnasa skimtes over snøkammen


 Da vi endelig var kommet til topps (trudde vi), venta det oss to daler før den siste biten opp på toppen. Så du er advart: Hyllfjellet er en typisk luretopp! ;)
Til topps! Legg merke til alle kassene! 

Hyllfjellet er visst ingen typisk vintertur. Siste som hadde skrevet seg inn i boka var på toppen 23. november 2011. Både bonden og ullugla mener bestemt at dette er en flott dagstur også om vinteren, så gi den et forsøk!
På toppen!

Nydelig utsikt på svensk Skjækerfjell.

Hyllfjellet anbefales!