søndag 7. oktober 2012

35 av 38: Spjeldberget

En regntung lørdag opprant, men ut på tur, aldri sur! Vi hadde bestemt oss for å ta det siste kjentmannsmerket i Sul før vi skulle på hyttebesøk i Sandvika. Spjeldberget sto på lista, ikke den lengste turen, kun 2,5 km fra veienden, men det var egentlig veldig greit, været tatt i betraktning. 
Dårlig vær? Ja, men det faktisk den første kjentmannsmerketuren med skikkelig regn, så detta tålte vi!

Framme! Klipp 35 er utført!

Smil - sjøl om det høljer ned. Snart blir det kake og hyttebesøk! ;)
 Spjeldberget er et gammelt skiferbrudd, og vi hadde egentlig tenkt å gå på oppdagelsesferd i skiferbruddet, men det droppa vi. Det hølja ned, så vi vendte nesa nedover igjen.


Utsikt til skiferbruddet. 
 Klippetanga henger et par hundre meter før skiferbruddet, ved den gamle skiferbruddbua.

Ei sliten skiferbruddbu...

Fin sti stort sett hele veien - med unntak av noen bløte partier.

Fjellmannmyra-Vargdalsfloa naturreservat
Naturreservatet inneholder slåttemyrer som Sul-gårdene tok  fjellslått, noe som var en viktig forutsetning for husdyrholdet i Sul tidligere. Midt i naturreservatet tar pilegrimsleden fra Sverige av mot vest og Stiklestad. Kanskje det blir et senere mål?

Vi skal til Spjeldberget igjen for vi er ganske sikre på at vi hadde sett direkte på Havervollen derifra. Men da trengs det bedre sikt enn når vi var på Spjeldberget! ;)

onsdag 3. oktober 2012

33 og 34 av 38: Seterfjellet og Tverråholman

Nok en frimandag sto for døra og vi våkna til et helt nydelig vær! Det måtte jo utnyttes til det fulle! Vi bestemte oss for å ta de to siste langtura, og det starta med en 5 mils biltur til fjellbygda Vera.  Vi satte kursen mot Seterfjellet først, det eneste turmålet om ikke har noen beskrivelse på kjentmannsmerkesida. Kart og kompass er jo uansett en viktig del av en tur, så vi hadde få problemer med å komme fram til Seterfjellet. 

Flott utsikt mot Veresvatnet under oppstigninga fra Samfunnshuset i Vera. 

Trolske tåkeskyer i de svenske Skjækerfjell.

Dit skal vi! Vi skulle ikke så langt opp før vi så Seterfjellet. 

Og vi kom oss til topps! Det var rett og slett en flott tur uten mye myr, men fin fast bunn store deler av oppstigninga. Og været var skikkelig bra, at jeg hadde glemt å ta på stilongs var egentlig bare helt greit, for sola varma i fjellsida.

Nummer 33 er i boks! 

Videre fra Seterfjellet satte vi kursen mot Tverråholman, en gammel bosetning i Vera hvor det bodde folk fra 1894-1907. Fra Seterfjellet var det i all hovedsak nedoverbakke til Tverråholman, helt topp!

Tverråholman ligger midt ute på flata der nede.

Idyllisk ved Tverråa - vi håpa at vi nærma oss Tverråholman og! 

Kompasskursen var rett og vi gikk rett på minnesmerket som er satt opp for bosettinga som var her.


Der var også skiltet! ;)

En flott og stor voll som fortsatt bærer tydelige spor av at det har vært bosetting og dyr her. 

Rast ved Tveråa. Vel fortjent!

På vei nedover mot Vera viste nok en gang de svenske Skjækerfjella seg fram. Dit skal vi også en gang! 

Ettermiddagssol over Veresvatnet.  

Konklusjon: Det er absoultt mulig å ta Tverråholman og Sæterfjellet på samme tur, sjøl om de på Kjentmannsmerkesida beskrives med to ulike startutgangspunkt. Vi valgte samfunnshuset i Vera og er godt fornøyd med det. Stien mot Skjækerdalshytta er godt merka og fast og fin store oppover lia, og det tas av mot Sæterfjellet ved Reinsmyrsteinen (merka med skilt).

Ta ut kompasskurs mot Tverråholman fra toppen av Sæterfjellet og gjør det samme fra Tverråholman til  DNT-stien så skal du se at dette går deg vel.
Dette er en relativt lang tur, og vi anslår at vi gikk ca 20 km i løpet av dagen.

En flott tur som anbefales på det sterkeste!

mandag 1. oktober 2012

32 av 38: Tuva

Mandagen kom og vi var fortsatt på Havervollen. 80 % stilling lenge leve! ;) Jeg våkna til rim, -1 grad og sol. Gode tegn på at dette kan bli en fin dag!  
Fjøset på Havervollen.

Rim og sol og fjelltur som venter! 

Vi hadde bestemt oss for at i dag var det Tuva sin tur til å få besøk. Vi hadde grua oss litt til den turen, turen er 7,5 km og beskrivelsen sier "så er det vått og flere myrstrekninger innover." Vått og myr er jo snart et synonym for fjellet i Nord-Trøndelag for min del, så jeg så for meg at her skulle det være ekstra ille. Og det i 7,5 km! Detta ble nok tungt! 
Men stien starta meget bra, og stigninga på 400 m kom veldig jevnt utover hele turen, så ingenting tyda på at vi skulle få rett på vei opp gjennom skogbeltet.

Og heldigvis hadde vi ikke rett! Det er vått i fjellet om dagen, og sjøl om turen til Tuva går over endel myr var dette fast og fin myr å gå på. 


Vi har kommet oss opp og ser mot Tuva. Tuva er haugen omtrent midt i bildet. 

Tuva er på toppen der framme.

Ser du hjertet? <3

Kjølhaugan var flotte fra denne kanten og!

Typisk hvilepositur for bonden på tur i fjellet.

Tuva! 

Nummer 32 - bare seks igjen! 


Middagen ble grilla på bål i dag.
Konklusjon: En meget fin tur! Denne vil jeg så absolutt anbefale! Og ikke avskrekk verken med lengden eller om at det skal være vått. Detta får du til!