torsdag 27. september 2012

Hønepøne og hanepane

I vår kasta jeg meg på en bestilling når Berit spurte om jeg var interessert i høner. Ho skulle ruge kyllinger fra sine jærhøns. Jærhøns er etterkommer etter den opprinnelige, norske landhøna, og er en bevaringsverdig husdyrrase. I utgangspunktet skulle vi ha henta hønene i sommer mens de enda var kyllinger, men siden bonden fikk kyssesjuken ble dette noe utsatt. Men i går gikk ferden til Steinkjer for å hente ei kasse med fire høner. 

Men først dere får hilse på hønene blir det en liten gjennomgang av utviklinga til hønehuset. For det er nesten en liten revolusjon.

Tidligere potetkjeller med masse dritt... 
Vi snakker musespist isopor, musespist glava fra fjøsoppussing, gamle potetkasser, kornstøv og papp. Herlige saker... Eh nei. Men jeg har fått meg en ny venn! Endelig fikk vi kjøpt oss industristøvsuger. Det gjør jobber som den over meget lettere!

Min kjære venn industristøvsugeren!

Et par timer senere så rommet sånn ut. En viss forbedring spør du meg.

Det nærmer seg hønehus.

Hønehus med mat, vann og sagflis. Mangler bare vaglepinne.
Vaglepinnene ble saga ned litt senere på eftan og montert opp i to høyder, som anbefalt av Berit.

Jeg fikk fortalt at hønene nok ikke kom til å legge egg på noen uker enda, men når jeg lukka opp esken lå det ikke bare fire høner der, men jaggu lå det et egg der også!

Høna og egget. 
Bonden synes også detta var artige dyr! 

Hønepøne - fine fruer har kommet til gårds! 
Hele gården her er egentlig blitt litt forelska i disse fire frøknene. De er artige og trivelige å ha i hus! Vi gleder oss til fortsettelsen og mange fine egg!

mandag 24. september 2012

29, 30 og 31 av 38: Høgfjellstøtta, Kråksjøen og Stongbakkvåttån

Dagen starta med å sette fra seg en bil i Kråksjøkrysset, kjøre videre med den andre bilen og krysse grensa til Sverige. Vi skulle nemlig sykle Gamle kongevei fra Skarsfjellet til Kråksjøkrysset. Den veien går forbi Høgfjellstøtta

Klare for sykkeltur! Regnet slutta når vi gikk ut av bilen! 

Endelig Norge igjen! ;) Ikke Høgfjellsstøtta detta, men grenserøys 165b.

Fin vei over fjellet! 

Høgfjellsstøtta! 

Klipping og glade hjelmtryner! ;)

Høststemning ved Nybygget på vei ned fra Høgfjellstøtta.

Etter parkering av syklene på p-plassen i Kråksjøkrysset var det bare å skifte fra joggesko til fjellsko og rusle mot Kråksjøen

Hærmannssnasa i det fjerne på vei over mot Kråksjøen

Kråksjøen der framme, med Kjølhaugene i bakgrunn.

Melisdryss på Kjølhaugene. Nydelig!

Klipping på Kråksjøen. 
Klippetanga hang i en seljelund, ikke det man forventa å finne langt på fjellet! 

Fin utsikt fra vannkanten! 
 Vi hadde en plan om å gå fra Kråksjøen til Stongbakkvåttån, men etter å ha sett an terrenget fant vi ut at det var best å starte fra det anbefalte utgangspunktet ved Ådalsvollen.

Endelig kom vi til topps!
 Veien til Stongbakkvåttån starta som veldig godt merka og godt tråkka sti, før alt plutselig endte i intet. Men kartlesing og kompass har aldri gått av moten, så vi gikk rett i skiltet på toppen av Våttån.

Utsikt fra Stongbakkvåttån, ikke den mest ekstraordinære i dag. 

Vi kom oss til topps her og!

Etter å ha plukka opp sykler og biler som vi hadde spredd utover både Norge og Sverige, bar det mot Havervollen. Vi kom opp dit ca kl 21 etter å ha sykla 15-16 km og gått noe av den samme distansen per fot. Da var det godt med både middag, sofa og fyr i peisen. Takk til hyttevert Ole Martin som både hadde tent opp og henta vann! ;)

Konklusjon for dagen: De to første turene var nydelige, den siste kommer vi nok ikke til å oppsøke så veldig mange ganger til.

onsdag 5. september 2012

26, 27 og 28 av 38: Skjækerdalsgruva, Rautuva og Elnesberget

Søndagen starta med regn på biltaket, men det la ingen demper på turgleden! Vi hadde planer om en langtur til Sæterfjellet og Tverråholman, men de lar vi vente til en strålende høstdag. Vi susa heller innom tre andre kjentmannsmerker på tur nedover Helgådalen. Første stopp var Skjækerdalsgruva, hvor det i gamle dager ble utvunnet nikkel. Den mest suksessrike av gruvene i Helgådalen (Vi har besøkt to tidligere, Malså gruver og Åkervollgruva). 
På vei mot gruva - over en masse blaut myr. 

Demningsrester etter tømmerfløtinga i Dyråa.

Tåka lå lavt over åsene denne søndagen, men vi holdt oss tørre!

Check! 

Ei av gruvesjaktene - visstnok veldig dype. 

Utslitt vaier.
Ved startpunktet for turen (Bynavollen) slippes det hvert år sau fra mange ulike Verdalsbønder. Her var det sikkelig orden i sakene på samletrøene. Sikkelig artig å se hvor bra det var bygd opp!

Alle de andre bønda hadde etternavna, men hos Leirådalens store skisønn sto det bare Sture. Sture Sivertsen for uinvidde.
Konklusjon Skjækerdalsgruva: En kort og grei tur for alle værforhold. Veldig fin vei å sykle på fra den nedlagte butikken ("filialen") ved Skjækerfossen.

Neste stopp var Rautuva/Rautun. På vei oppover den bratte lia (stigning på 350 m på 1,4 km) møtte vi noen raringer...
Heldigvis viste den ene oss veien videre oppover. 


Også her var det blåbær - i mengder! 

Fin utsikt sjøl om regnbygene gikk på alle kanter. 


Nummer fem på to dager! ;)
Konklusjon Rautuva: En bratt tur med flott utsikt! Anbefales om du vil bli varm i trøya!

Siste stopp for dagen er den korteste turen av alle kjentmannsmerkene: Elnesberget, 375 meter å gå.
Elnesberget er en av de gamle vardebrenningshaugene i Verdal, og det er nok grunnen til at denne er  valgt ut som kjentmannsmerke. 

Godt fornøyd med å ha tatt seks kjentmannsmerker i løpet av to dager! 

Interessant histore blir fortalt på toppen.

Siste stopp for dagen! Hjem til dusj og tørre klær!

Konklusjon Elnesberget: En kort og grei tur som kan tas samtidig med noen andre kjentmannsmerker i Helgådalen. 

Da gjenstår det bare 10 kjentmannsmerker og dette skal vi få til før vi skriver 31. desember! 

mandag 3. september 2012

23, 24, 25 av 38: Juldalsvollen, Tørrgranvola og Flysetra

Vi pakka superbilen med alt vi kunne tenke oss å trenge på tur, for vi skulle sykle, gå på topptur, kanskje sove i telt, eller kanskje sove i bilen. Vi skulle nemlig mot Vera for å plukke kjentmannsmerker i helga. Vi hadde også tenkt å få med oss Veresspelet Grenselaust, som er nytt av året, men dette var utsolgt så vi la andre planer. Vi satser på at årets suksess gjør at vi kan se det neste år.

Første stopp på ferden mot øst var Juldalssetra østre/indre, som ligger innerst en 11 km lang bomvei. Været var nydelig og Ole Martin som skulle være med på sykkelturen venta på oss ved bommen. En flott sykkelvei lå foran oss! 

Herlige grusveier innover fint beiteland langs elva.

Vi sykla helt til veienden og der var det fint lite anna enn ei samletrø.

Juldalssetra er kryssa av! 

Fin setervoll ved Juldalssetra, her beiter det sau og kjøttfe hele sommeren.

Når man er innover Juldalen passer det bra å ta med seg et kjentmannsmerke til i samme slengen, nemlig Tørrgranvola. Ole Martin forlot oss til fordel for sykkelrittet Spania rundt, mens vi la i vei oppover uten sykler. I Juldalen har Værdalsbruket (Verdals største grunneier) drevet hensysløs og stygg skogsdrift. Det så rett og slett ikke ut i flere av dalsidene. Olav Einar viser hva han mener om de spora vi måtte igjennom for å komme til Tørrgranvola.

Fint? Trukke det!

Stien opp til Tørrgranvola var ikke lett å finne, men vi fant da ei lei oppover og den flate, store toppvarden ble besteget!


Flott utsikt til svenske Skjækerfjell fra Tørrgranvola. 

Nummer to for dagen! ;)

Videre tilbake til bilen måtte vi stoppe ved de enorme drola med markjordbær som var langs veien i Juldalen. For en herlig oppdagelse sånn helt på tampen av sommeren!

Ser du jordbæret?


MASSE markjordbær! 

I det hele tatt var denne helga i bæras tegn, vi spiste så mye blåbær, molte og markjordbær at magan nesten ble helt syrlig. Vi har fått dekka antioksidantinntaket for mange, mange uker i allefall!
Herlige, STORE blåbær fantes over alt! 

Siste stopp for lørdagens kjentmannsmerkeplukking var Flysetra, den setra hvor de fakka Henry Oliver Rinnan i maidagene i 1945. Turen starter ut ved parkeringa til DNT-hytta Bringsåsen og går i et variert terreng.
Helgåa krysses på hengebru. 

Ullugle på hengebru. 
Nok en gang slet vi litt med å følge stien når vi skulle til kjentmannsmerket, men vi fant da setervollen og oppslagstavla om pågripelsen av Rinnan, men hvor var klippetanga? Den var godt gjemt!

Bonden kleie hau og skjønner ikke hvor vi skal få bekrefta at vi har vært på posten... 

DER! Midt inne i kjukkeste granleggene! 

Dagens siste kjentmannspost. Tre på en dag er svært bra! ;)

Kvelden ble avslutta ved Aurtjønnbekken i Vera, vi fant en flott leirplass ved elva og kosa oss med lukta av bål og lyden av klukkende vann. En flott avslutning på en fin dag.
Kokk Elin passer bålet.

Bålmester Olav Einar er morsk i blikket når han passer bålet.