søndag 26. februar 2012

Stillas i pluss og verandaer i minus

Lillebror og samboer la vinterferien sin til trivelige Trøndelag, og med snekkerkompetanse så er man i faresonen når man kommer på besøk til oss i restaureringsmodus. Så broder'n hjalp oss med stillasbestilling, riving og det ble mange diskusjoner om detaljer rundt bygginga. Men det ble ikke bare hus og plank, vi fikk gått på bortoverski, stått på nedover ski og kosa oss i lag (særlig med togspillet Ticket to ride (anbefales!) og yatzy).

ENDELIG er vi i gang, og nå har huset fått stillas på to vegger og har to verandaer i minus!

Vestveggen på huset, sånn har det vært siden 1968.

Verandadørene spriker... Nye trengs helt klart!

Verandahjørnene tåler ikke heftig dans...


Rekkverket er heist ned (smijern er tungt!) og plattingen står for tur.

Det rives!

Kun små biter igjen av verandaen...

Og der går siste biten! 

Borte!

Lillebror vatrer stillas.


Uten god hjelp av lillebror og hans samboer hadde vi aldri kommet så langt i løpet av disse dagene, så TUSEN, TUSEN HJERTELIG TAKK for hjelpa! Jeg lover å gå over med vater og sjekke stillaset med jevne mellomrom, og neste gang dere kommer skal det blir litt mer fritid... :)

lørdag 25. februar 2012

Lyngåsen, 4 av 37

Sist søndag hadde vi tenkt å ta turen til Helloheggen, men når det under frokosten gikk fra klarvær til snøbyger til tåke bestemte vi oss for at det ikke var noe poeng. Helloheggen er den toppen vi ser fra kjøkkenbordet hjemme og siden bonden har aldri vært på toppen (ei heller ullugla) så hadde det jo vært artig å se hjem "fra oven".

Her skulle du sett Helloheggen... Søndagståka ligger lavt.

Dermed måtte planene endres, for vi skulle på tur, vi skulle ta kjentmannsmerke og vi skulle spise varmt ostesmørbrød stekt på bål. Løsningen ble Lyngåsen, det nærmeste kjentmannsmerket fra oss. Dit kan vi gå på ski hele veien, så det var jo en ypperlig løsning!

Tåke på Lyngåsen også, men vi går på med godt mot!

Framme! Vi gikk opp forbi Øgstad og fulgte en av traktorstiene i granskogen opp til lysløypa. En flott og alternativ tur opp til Blommen en dag det er godt med snø!

Fjerde klipp!

Ullugla gikk i mot all vanlig kutyme i trimbøker og skrev som kommentar at ho hadde gått på ski hjemmefra...


Det liker ikke bonden... Man skal følge de uskrevne trimbokregler i Trøndelag og ikke skrive annet enn dato, navn og eventuelt tidspunkt og antall ganger på plassen siste år. Til nød kan du skrive vær og føreforhold, men andre kommentarer bør man visst holde for seg sjøl... :) Jeg klarte ikke å dy meg lell.


Det gikk fra snøvær til klarvær da vi skulle tenne opp bål, og lyset var helt fantastisk. Jeg savna speilrefleksen!




Vi fant ut at nedkjøring via traktorveiene i granskogen ikke var helt det store, så vi valgte nedkjøring på jordene ovafor Buvollen og ned til Øgstad igjen. Og som dere ser under skifta været veldig i løpet av en liten halvtime, så det var flott å være ute! 

Litt kjedelig, men fint...

Nydelig fint! :)

Det ble brent bål og drukket te på denna turen også! ;)

tirsdag 14. februar 2012

3 av 37: Marsteinsvola

Været var nydelig, og temperaturen føltes som mars. Ullugla dro tidlig fra jobb, for sånt vær kunne ikke kastes bort foran dataskjermen! Vi vendte nesa mot Volhaugen og Marsteinsvola, og du verden for en flott tur! Det største minuset var at jeg hadde glømt igjen hanskene mine hjemme. Så det ble årets første tur uten hansker for ulluglas del. Og det gikk utrulig bra! 

Bonden har kommet opp til Marsteinsvola badet i
herlig januarsol! Herlig!

Utsikten mot Trondheimsfjorden var flott, og snøen var et  eget kapittel på toppen. 

Skare med pudder på toppen. Vi skulle hatt fjellski og gamasjer ja! ;)

Kjentmannsmerke nummer 3! Nå venter bare nedkjøringa...

Det er ganske bratt opp (og ned til Marsteinsvola) og jeg vil anbefale å gå opp fra skihyttesida og videre ned igjen så man kommer inn på Volhaugrunden. Jeg ser for meg at nedfarten fra Marsteinsvola til skihytta er krevende om det ikke er veldig gode forhold til å kjøre og bremse også utafor skiløypa...
Marsteinsvola er grensepunkt for Verdal, Steinkjer og Inderøy kommuner.

Nedfarten starter. 

Jeg fikk låne bondens hansker før nedfarten, for hun var redd for å tryne uten hansker på. Det ble ingen tryn, derimot ble ho iskald på hendene av de klissblaute, store hanskene til bonden, så disse fikk han tilbake når vi var nede på Volhaugrunden igjen.

Ullugle med hansker = frosne fingre...
Dette er en tur som anbefales på det sterkeste! Flott utsikt og fine løyper! Vi burde tatt Hestgreivollen på samme tur, men det får vente til en anna gang, for uten hansker i skyggen frista ikke det.

Tar du turen til Marsteinsvola på ski iløpet av vinteren så stopp innom skihytta til Verdal orienteringsklubb og kos deg med en vaffel eller noe varmt i koppen før du går videre.

lørdag 11. februar 2012

Våttåhaugen (Oklan), 2 av 37

Siste helga i januar ble det gjort et lite innhugg i Kjentmannspostene, 2 stk på to dager, og en ny tradisjon ble starta. De helgene vi er hjemme skal vi ut på søndagstur, med bålbrenning! Det var kjempeflott vær på søndag, så vi bestemte oss for å ta på fjellski og ta en post som ikke det er oppkjørt skispor til. Det var relativt surt og kaldt, så vi valgte en som er relativt nært hjemme: Våttåhaugen/Våttåberget (kjært barn har tydeligvis mange navn...)


Vi kom oss til topps etter en strabasiøs oppstigning. Vi valgt tydeligvis helt feil side å gå opp på, så det endte med at ullugla tok av skia og kløyv opp det bratteste henget. Olav Einar var staere og skulle ikke ta av skia. Begge kom seg opp på godt vis, og var godt fornøyde når vi traff rett på toppen, midt inne i skauen.
Ikke særlig til utsikt å skryte av...
Våttåhaugen var i tidligere tider med i varslingssystemet med varder og vardebrenning (der av navnet Våttå=varde).Uten skog var det sikkert fin utsikt her... Nå til dags måtte vi litt ned, og ut på hogstflata mot øst.
Utsikt mot øst, Leksdalsvatnet skimtes mellom trærne.

Svensk Skjækerfjell, Sukkertoppen er den "ensomme" toppen mot høyre. 
Vi så også hjemover. Vi har store popler på tunet, og de raga over gran og furu.


Ostesmørbrød på bål er en klassiker på tur, og smakte like
godt på Våttån som ellers!
Ullugla var glad ho hadde med seg dunjakka si, for det var skikkelig vinter sjøl om sola var framme! Jeg fikk plass til dunjakka under turjakka, så jeg både så og følte meg som en michelin-dame;)

Det var godt med tørrved og en liten trekk ga god fart i
bålet. Båltur på Våttån anbefales! 
På nedturen valgte vi ei anna rute, og det er å anbefale den ruta som er tegna opp på kartet til fordel for opp og nedstigning mot nord... :) Vi gikk på ski fra svingen ved Solberg, opp sommerveien til skihytta.

Våttån er nok finest som vår-/sommer-/høsttur, så jeg tipper Våttån får besøk av oss igjen! Men da med sykkel og joggesko i steden for ski og dunjakke.  

torsdag 9. februar 2012

Kjentmannsmerkemålet: nummer 1 av 37

Årets plan for lokale turer er klar: vi skal ta alle kjentmannsmerkene i Verdal i år. Det finnes 37 kjentmannsmerker i Verdal, noen veldig nær oss her hjemme og andre lengre til fjells. Så det finnes både utfordringer og trivelige småturer. Jeg gleder seg til dette året, for jeg vil gjerne bli bedre kjent i lokalmiljøet mitt, og dette synes jeg er en ypperlig måte!

Årets første tur gikk til Leirsjøen (Lærsjø'n på verdalsk) på ski. Vi var rundt Leirsjøen i fjor vinter på ski, og det til nå min favoritt blant skiløypene her i omkring. Det er en fin rundttur som tar en liten time om man går for å bli svett. Løypa er veldig variert og småkupert, og det liker jeg godt. Da vi var ute var det lenge siden det var kjørt opp spor, men det la ingen demper på turen.


Første klipp ble klipt, og vi er fornøyde med å ha starta på årets mål! Det ble ingen lang rast for å nyte utsikten, det var en sur sno i lufta så det beste var å holde seg i bevegelse. Turen rundt Leirsjøen er ca 9 km på ski. 



Bygda Leirådal får (naturligvis) vannet sitt fra Leirsjøen, ellers kan jeg ikke fortelle dere så mye mer om Leirsjøen, dessverre;)

Utsikt ned mot Leirsjøen fra kjentmannsmerket. 


Utsikt sørover fra kjentmannsmerket.




søndag 5. februar 2012

Du skjønner det er kaldt...

... når det snør inn i gangen!

Se ned og til høyre for døra...
Vi har vindfang, og takk for det! Vindfanget brukes i kalde perioder brukes som et lite kjølerom (siden du må igjennom 6 dører og ned ei trapp for å komme til det ordentlige kjølerommet), men med -14 grader og vind fra vest hade det blitt til fryserom. Fruktsalaten jeg satt inn i går kveld hadde fryst i løpet av natta. Brrr! Når det snør finsnø fra vest siger snøen inn, jeg trenger ikke å skuffe snø nei, men det sier vel litt om døras tilstand... :)



Huset vårt ser fint ut fra fra yttersida, men jeg er veldig glad vi starter med helrenovering 1. mars. Da blir det nye vinduer, dører, etterisolering og ny kledning. At vinduer og dører ikke holder lengre viser seg på kjøkkenet om dagen, radiatorene står på for fullt og det er 13 til 14 grader der... Godt både ullugla og hennes make er vant med gamle hus og kan å kle seg med ull!


Det er kjedeligst når man har folk på besøk, men siden vi satt inn peisinnsatsen på salen har vi heldigvis et trivelig og varmt rom der. Den investering har vi ikke angra ett sekund på!