Våttåhaugen (Oklan), 2 av 37

Siste helga i januar ble det gjort et lite innhugg i Kjentmannspostene, 2 stk på to dager, og en ny tradisjon ble starta. De helgene vi er hjemme skal vi ut på søndagstur, med bålbrenning! Det var kjempeflott vær på søndag, så vi bestemte oss for å ta på fjellski og ta en post som ikke det er oppkjørt skispor til. Det var relativt surt og kaldt, så vi valgte en som er relativt nært hjemme: Våttåhaugen/Våttåberget (kjært barn har tydeligvis mange navn...)

Vi kom oss til topps etter en strabasiøs oppstigning. Vi valgt tydeligvis helt feil side å gå opp på, så det endte med at ullugla tok av skia og kløyv opp det bratteste henget. Olav Einar var staere og skulle ikke ta av skia. Begge kom seg opp på godt vis, og var godt fornøyde når vi traff rett på toppen, midt inne i skauen.

Ikke særlig til utsikt å skryte av...

Våttåhaugen var i tidligere tider med i varslingssystemet med varder og vardebrenning (der av navnet Våttå=varde).Uten skog var det sikkert fin utsikt her... Nå til dags måtte vi litt ned, og ut på hogstflata mot øst.

Utsikt mot øst, Leksdalsvatnet skimtes mellom trærne.

Svensk Skjækerfjell, Sukkertoppen er den "ensomme" toppen mot høyre. 

Vi så også hjemover. Vi har store popler på tunet, og de raga over gran og furu.

Ostesmørbrød på bål er en klassiker på tur, og smakte like
godt på Våttån som ellers!

Ullugla var glad ho hadde med seg dunjakka si, for det var skikkelig vinter sjøl om sola var framme! Jeg fikk plass til dunjakka under turjakka, så jeg både så og følte meg som en michelin-dame;)

Det var godt med tørrved og en liten trekk ga god fart i
bålet. Båltur på Våttån anbefales! 

På nedturen valgte vi ei anna rute, og det er å anbefale den ruta som er tegna opp på kartet til fordel for opp og nedstigning mot nord... :) Vi gikk på ski fra svingen ved Solberg, opp sommerveien til skihytta.

Våttån er nok finest som vår-/sommer-/høsttur, så jeg tipper Våttån får besøk av oss igjen! Men da med sykkel og joggesko i steden for ski og dunjakke.