1 av 13: Svarttjønnbua

Nytt år - nye turutfordringer!

I år står DNT-hyttene i Nord-Trøndelag for tur. Det er 13 stk i tallet, og vi ser på dette som overkommelig i et år hvor vi skal ha mange andre jern i ilden også. Noen av disse hyttene ligger langt inne i fjellheimen, og krever minst en dagsmarsj for å nås, mens andre ligger sånn til at man kan nå dem på en treningsskitur. Skitur nummer to på langrennsski sto for tur første søndag i februar, og for en søndag det ble!

Sola varma, fuglene sang og trea var tunge av snø. Vi satte kursen mot Steinkjer skistadion og Svarttjønnbua.

Nydelig vinterstemning ved Steinkjer skistadion.

Det var Midt-norsk skiskytingsmesterskap for junior på skistadion, så det var masse folk og god stemning! 

Skikkelig vinterstemning. 

Sola varma til og med! Jeg liker februar.

Bua var heldigvis åpen! Vaffel her kommer vi! 

Og bua var ikke bare åpen, det var Kom deg ut-dagen også, i regi av DNT. Så det krydde av både voksne og barn. Flott å se at så mange tar seg ut, og vel unt at været ble så flott når det er planlagt arrangement!

Framme! Svarttjønnbua bak oss.

Svarttjønnbua er ei ubetjent hytte, som har åpent for servering og vaffel hver søndag hele året fra 11-15.

En tur dit anbefales om du er i området, både sommer som vinter!

38 av 38 (!): Fånettvatnet

Så var det tid for den siste kjentmannsmerketuren, vi var egentlig ganske vemodige når vi satt i bilen, for vi har hatt så mange flotte turer i løpet av dette året! Men det trenger jo ikke bli slutt på tur, sjøl om årets turmål er nådd da! ;)

Dagens mål var Fånettvatnet, nytt kjentmannsmerke i 2012. Fånettvatnet er så nytt at det ikke har kommet med på kjentmannsmerkeoversikten på Verdalsbilder enda... Kjentmannsmerket ligger ved Fånettvatnet 5 km oppover fra skistadion i Marka, Leksdal. 

Klar for siste tur!

Vi hadde i det lengste håpa at det skulle bli skiføre, men det var ikke akkurat skiføre på vei oppover. Krysser fingra for at det kommer snø så vi kan gå på ski i romjula. Da blir det garantert en tur til Fånettvatnet, for Leksdalingene er flinke til å lage gode spor og løyper! Følger dere med på Leksdal IL sine sider på skisporet.no  så kan du følge med på hvordan skiføret utvikler seg. 

Dårlig med snø... 

Fånettvatnet i sikte!

Fint lys over Fånettvatnet

Siste klipp må kommenteres i boka også! 

Stor stemning i klippebua!

Obligatorisk

Leksdalingene er byggeglade! De hadde bygd ei fin bu for klippetanga og boka si ved hytta. Den var helt super, for det er stort sett surt ved Fånettvatnet. Vinden får godt tak. 

Fin lita bu!

Skihytta til Leksdal IL skal bygges på og det var et stort og aktivt dugnadslag i gang når vi var oppom. Detta ser ut til å bli bra!

Det bygges på.

Elin strøk til eksamen...

Vi skulle egentlig grille pølser og kose oss, men etter å ha samla mye fin ved og gjort oss klare viste det seg at fyrstikkene var blitt igjen på kjøkkenbenken. Så da var det bare å finne fram teen og sileppa, og rusle hjemover der stekepanna venta...

Solnedgang over Hermanssnasa. 

Dette har vært et skikkelig flott år, med mange flotte turer! Sånne turmålsetninger har vi virkelig likt, og vi setter nye mål for 2013! Da skal vi besøke alle DNT-hyttene i Nord-Trøndelag, 14 i slaget, pluss at vi skal ta alle turorienteringspostene i Verdal i sommer. Så det ser ut til at det kan bli noen turer i 2013 også!

36 av 38: Grønningen

Etter et utrulig snøfall måtte vi spenne på oss skia for å komme oss til Grønningen. Det var tredje skitur på tre dager, og aldri har verken undertegnede eller bonden gått på ski i fjellet så tidlig før. Skiføret var rett og slett upåklagelig, det gjorde ikke noe at vi måtte gå totalt 5 km lengre for å komme oss til Grønningen. Veien til det vanlige startpunktet var nemlig ikke brøyta (usikker på om den veien brøytes om vinteren).

Klar for tur! Fine forhold helt fra start! 

 På vei innover krysses Karolinerleden, som er ei merka rute i Karolinernes fotspor. Karolinerleden har sin bakgrunn i en fjelltragedie som inntraff år 1719, da general Armfeldt med sin Karolinerhær skulle returnere tilbake til Sverige etter et mislykket forsøk på å innta Trondheim. De ble utsatt for snøstorm når de skulle returnere tilbake til Sverige og ca 3000 av totalt 10 000 menn frøs ihjel i de tydalske fjell. 

I oppstigninga fra Tortåsvollen, en sætervoll som passeres på vei innover.

Traff en stor reinsflokk, telte 50-100 dyr, og vi hadde vinden i mot, så vi kom nærme!

Det var meldt strålende sol, men hele veien fra bilen og til Geiteryggen var det bare flatt lys og overskya. Når vi bikka over Geiteryggen og så Grønningen for første gang, begynte også sola å bryte igjennom skylaget. Dette lova godt!

Grønningen i sikte! 

 Og været ble bare finere og finere jo nærmere vi kom Grønningen!

Vinterstemning i Verdal! 

Klipping av kjentmannsmerke nummer 36! Bare to igjen nå! 

Blide fjes, men det var jaggu ganske kaldt og. Takk for dunjakka!

 Skyene forsvant mer og mer, og Storhavren, Lisj-Havre og Hærmanssnasa lå bada i sol og snø. Helt nydelig!

Storhavren til venstre og Hærmanssnasa midt i bildet. 

Hærmanssnasa! 

Når sola først begynte å gå ned, gikk det fort til det ble skumt og ganske mørkt. Flott nedkjøring i nydelig snø!

Solnedgang fra Geiteryggen, før nedkjøring.

Konklusjon: En flott skitur, så Grønningen kan absolutt anbefales på vinterføre! Vi passerte forbi Tortåsvollen, gikk opp mot skaret mellom Geiteryggen og Stuskinsvola. Derifra er det bare å sikte seg ned på høyre hjørne av Grønningen.

Det er  helt sikkert en flott tur en sommerdag Det er sagt at det skal være ei flott sandstrand der også. Sommerleia går på vestsida av Stuskinsvola, se kart.

35 av 38: Spjeldberget

En regntung lørdag opprant, men ut på tur, aldri sur! Vi hadde bestemt oss for å ta det siste kjentmannsmerket i Sul før vi skulle på hyttebesøk i Sandvika. Spjeldberget sto på lista, ikke den lengste turen, kun 2,5 km fra veienden, men det var egentlig veldig greit, været tatt i betraktning. 

Dårlig vær? Ja, men det faktisk den første kjentmannsmerketuren med skikkelig regn, så detta tålte vi!

Framme! Klipp 35 er utført!

Smil - sjøl om det høljer ned. Snart blir det kake og hyttebesøk! ;)

 Spjeldberget er et gammelt skiferbrudd, og vi hadde egentlig tenkt å gå på oppdagelsesferd i skiferbruddet, men det droppa vi. Det hølja ned, så vi vendte nesa nedover igjen.

Utsikt til skiferbruddet. 

 Klippetanga henger et par hundre meter før skiferbruddet, ved den gamle skiferbruddbua.

Ei sliten skiferbruddbu...

Fin sti stort sett hele veien - med unntak av noen bløte partier.

Fjellmannmyra-Vargdalsfloa naturreservat

Naturreservatet inneholder slåttemyrer som Sul-gårdene tok  fjellslått, noe som var en viktig forutsetning for husdyrholdet i Sul tidligere. Midt i naturreservatet tar pilegrimsleden fra Sverige av mot vest og Stiklestad. Kanskje det blir et senere mål?

Vi skal til Spjeldberget igjen for vi er ganske sikre på at vi hadde sett direkte på Havervollen derifra. Men da trengs det bedre sikt enn når vi var på Spjeldberget! ;)

33 og 34 av 38: Seterfjellet og Tverråholman

Nok en frimandag sto for døra og vi våkna til et helt nydelig vær! Det måtte jo utnyttes til det fulle! Vi bestemte oss for å ta de to siste langtura, og det starta med en 5 mils biltur til fjellbygda Vera.  Vi satte kursen mot Seterfjellet først, det eneste turmålet om ikke har noen beskrivelse på kjentmannsmerkesida. Kart og kompass er jo uansett en viktig del av en tur, så vi hadde få problemer med å komme fram til Seterfjellet. 

Flott utsikt mot Veresvatnet under oppstigninga fra Samfunnshuset i Vera. 

Trolske tåkeskyer i de svenske Skjækerfjell.

Dit skal vi! Vi skulle ikke så langt opp før vi så Seterfjellet. 

Og vi kom oss til topps! Det var rett og slett en flott tur uten mye myr, men fin fast bunn store deler av oppstigninga. Og været var skikkelig bra, at jeg hadde glemt å ta på stilongs var egentlig bare helt greit, for sola varma i fjellsida.

Nummer 33 er i boks! 

Videre fra Seterfjellet satte vi kursen mot Tverråholman, en gammel bosetning i Vera hvor det bodde folk fra 1894-1907. Fra Seterfjellet var det i all hovedsak nedoverbakke til Tverråholman, helt topp!

Tverråholman ligger midt ute på flata der nede.

Idyllisk ved Tverråa - vi håpa at vi nærma oss Tverråholman og! 

Kompasskursen var rett og vi gikk rett på minnesmerket som er satt opp for bosettinga som var her.

Der var også skiltet! ;)

En flott og stor voll som fortsatt bærer tydelige spor av at det har vært bosetting og dyr her. 

Rast ved Tveråa. Vel fortjent!

På vei nedover mot Vera viste nok en gang de svenske Skjækerfjella seg fram. Dit skal vi også en gang! 

Ettermiddagssol over Veresvatnet.  

Konklusjon: Det er absoultt mulig å ta Tverråholman og Sæterfjellet på samme tur, sjøl om de på Kjentmannsmerkesida beskrives med to ulike startutgangspunkt. Vi valgte samfunnshuset i Vera og er godt fornøyd med det. Stien mot Skjækerdalshytta er godt merka og fast og fin store oppover lia, og det tas av mot Sæterfjellet ved Reinsmyrsteinen (merka med skilt).

Ta ut kompasskurs mot Tverråholman fra toppen av Sæterfjellet og gjør det samme fra Tverråholman til  DNT-stien så skal du se at dette går deg vel.
Dette er en relativt lang tur, og vi anslår at vi gikk ca 20 km i løpet av dagen.

En flott tur som anbefales på det sterkeste!

32 av 38: Tuva

Mandagen kom og vi var fortsatt på Havervollen. 80 % stilling lenge leve! ;) Jeg våkna til rim, -1 grad og sol. Gode tegn på at dette kan bli en fin dag!  

Fjøset på Havervollen.

Rim og sol og fjelltur som venter! 

Vi hadde bestemt oss for at i dag var det Tuva sin tur til å få besøk. Vi hadde grua oss litt til den turen, turen er 7,5 km og beskrivelsen sier "så er det vått og flere myrstrekninger innover." Vått og myr er jo snart et synonym for fjellet i Nord-Trøndelag for min del, så jeg så for meg at her skulle det være ekstra ille. Og det i 7,5 km! Detta ble nok tungt! 
Men stien starta meget bra, og stigninga på 400 m kom veldig jevnt utover hele turen, så ingenting tyda på at vi skulle få rett på vei opp gjennom skogbeltet.

Og heldigvis hadde vi ikke rett! Det er vått i fjellet om dagen, og sjøl om turen til Tuva går over endel myr var dette fast og fin myr å gå på. 

Vi har kommet oss opp og ser mot Tuva. Tuva er haugen omtrent midt i bildet. 

Tuva er på toppen der framme.

Ser du hjertet? <3

Kjølhaugan var flotte fra denne kanten og!

Typisk hvilepositur for bonden på tur i fjellet.

Tuva! 

Nummer 32 - bare seks igjen! 

Middagen ble grilla på bål i dag.

Konklusjon: En meget fin tur! Denne vil jeg så absolutt anbefale! Og ikke avskrekk verken med lengden eller om at det skal være vått. Detta får du til!