Rakettreperatør!

Vi har tydeligvis fått tak i en meget hurtigarbeidende ovnsreperatør! Vi leverte inn ovner på mandag, og i dag (onsdag) ringte ovnsreperatøren og sa at den første ovnen var ferdig. Imponerende responstid.

Vi la ikke noe press eller stress på han heller, vi sa bare i hvilken rekkefølge vi gjerne ville at ovnene skulle tas tak i. Havervollovnen først ut, siden vi vil prøve å få den opp på skuter før snøføret forsvinner. Så vi reiste til Ness rett etter jobb i dag, for vi var jo veldig spente på hvordan dette hadde blitt.

Og så flott som ovnen hadde blitt! Jeg er veldig, veldig imponert! 

To fornøyde karer!

Nye stener inni.

Vi kan starte med et før-bilde, så ser dere hvordan en total "bli-ny-operasjon" på en ovn kan være.

Ovnen hadde litt rust og var ellers ganske sjabby der den sto i låvebrufoten. 

Og dette ble det endelige resultatet! Og for et resultat! Den ser jo helt ny ut. Utrulig hva rengjøring, litt pussing og ny lakk gjør.

Gamle ovner blir som nye!

Mange flotte detaljer i jernet.

En havfrue og ei sol smykker den ene siden.

Hendelen du ser på siden (under havfrua) er for å snurre på ei plate inni ovnen sånn at aska detter ned i askeskuffen. Ovnsreperatøren hadde opplevd at mange sånne går tvert av, når de skal brukes etter så mange år. Men etter en sprut med "verktøykasse på boks" og litt forsiktig banking så virka den som aldri før! Det var ikke noe å bekymre seg for!

Baksiden.

Den andre siden, med havfrue og sol, uten hendel.

Framsida med ilegg på toppen, opptenning og askeuttak fra den nedre døra. 

Det er Kværner ovnsstøperi i Oslo som har lagd ovnen, og den er datert med året 1923.

Vi tar av oss hatten for en flink reperatør!

Ovnen har ei plate til å sette kjele på under hatten på toppen. Den kommer til å bli flittig brukt på Havervollen. Vi gleder oss til å få den opp dit!

Fyr løs!

Før oppussinga i 1968 ble samtlige ovner i huset med unntak av to på kåret kasta ut og erstatta med oljefyr og radiatorer. Ovnene ble stua vekk (heldigvis på tørre plasser!), og siden har ingen sett noe på dem. Vi har drømt om ovn fra kjøkkenet, og en gammel en som har stått i huset før hadde jo vært veldig artig. Som vanlig tok det lang tid før vi fikk ut den berømte fingeren og satt i gang, men når vi først satt i gang, torsdag i forrige uke, så gikk det for fullt! 

Vi gravde fram ovner og ovnsdeler fra inni låvebrua. De har bodd i rommet der sammen med alle syklene våre. Vi strødde delene utover gårdsplassen, og når brannvesenet var på pipeinspeksjon fikk vi tommel opp for å sette inn en restaurert ovn på kjøkkenet. Så da var det bare å begynne letinga etter en ovnsreperatør. Og det fant vi! 

Vi bar alle ovnsdelene inn i fôrsentralen, og da så det sånn ut.

Et puslespill, et puslespill, det kan du pusle med når du vil...

En drøss med deler, hvor mange ovner er dette? 

Delene vi fant tilhørte et da enda ukjent antall etasjeovner og en rundovn. Det sto også noen andre gamle ovner under låvebrua, men de var heldigvis i en del. Alle ovnene sto med aska på plass, så de var nok bare båret ut når det skulle pusses opp på 60-tallet.

En ovn som nok har stått på et soverom.

Hatten" på toppen kan tas av og da får du ei plate hvor du kan sette en kjele på. Til høyre ser du en liten flik av en vedfyrt varmtvannstank. Rørleggeren hos oss la sin elsk på den. Ovnen over skal settes i stand ganske kjapt, og skal på Havervollen. Der står det en gammel Jøtul 602, som nå er helt utslitt. Det skal bli artig å få opp en gammel traver, som skal få et nytt liv til fjells!

Kjøkkenovnen, med stekeovn og alt. 17-20 liter aske og sagflis spadde vi ut av den før vi kjørte den til ovnsreperatøren... 

På søndag, mens Elin var og øvde til Verdalsoratoriet (lyd og bilde fra helgas øving her) , kom ovnsreperatøren på besøk for å se om vi hadde funnet noe med bruksverdi. Han ble helt i hundre! Det viste seg at det befant seg to komplette etasjeovner i puslespillet, og enda deler til to ovner til.

Tittei inn i kjøkkenovna. Denne skulle han få istand ja! Den får returnere til kjøkkenet når den er klar.

Lego for voksne.

En rar, liten sylinderforma ovn hadde vi alle delene til.

Den lille etasjeovnen. Sannsynligvis stått på et soverom. 

Lisj-tassin

Testoppsetting av den største av etasjeovnene. 

Det mangla et par deler til den største etasjeovnen, men etter litt mer endevending i sykkelbua dukka alt sammen opp. Nesten helt utrulig! Ovnsreperatøren (som bare er det på hobbybasis, av yrke er han snekker) ble i fyr og flamme når vi ringte og fortalte hva vi hadde funnet. Så i dag (mandag) kjørte vi sakte og forsiktig igjennom Verdal med en masse ovnsdeler baki bilen.

Vi måtte såklart prøvebygge den store etasjeovnen når vi hadde funnet alle delene!

Ovnsbygging er som lego! 

Det tar form!

Krona på verket! 

To svært godt fornøyde ovnsbyggere!

Den største etasjeovnen er et skikkelig klenodium. I følge onkel Halle har den stått i finstua tidligere, og ovnsreperatøren anslo den til å være lagd først på 1800-tallet. Det er et sinnsrikt system, de visste hva de holdt på med de gamle ovnsmakerne. Anslaget på søndag var at ovnen var ca 1,70 høy. Etter fullstendig oppbygging i dag viste tommestokken 2,00 m. Så den ruver, og kommer til å gi godt med varme!

Ovnsreperatøren går over alle ovnsdelene, smøre opp der det trengs, ha i ovnskitt der det trengs, sveise der det er skader, male dem og ha i nye ovnsstener (eller ha i ovnssten, i flere av ovnene, særlig etasjeovnene, har det nok ikke vært sten i tidligere, og det bærer de preg av.) 

Vi har lært MASSE om gamle ovner de siste dagene, og dette er et fasinerende tema! 

Fine farger!

Neste prosjekt er under planlegging, nemlig oppussing av kjøkken, gang og do i første etasje. Romløsninger, kjøkkeninnredningsvalg, gulv, vegg og takmaterialer er spørsmål vi har takla bra, men fargevalget har både jeg og bonden vegra oss for. Det er så stort utvalg, så mange kombinasjonsmuligheter og vi vil bruke farger når vi pusser opp. Sveitserhus, og vi, liker det best! Dette har gjort at hele fargevalget har blitt skjøvet foran oss i mange måneder. Helt til bonden en dag fant ut at han skulle sjekke ut de gamle dørene som sto innerst, øverst på låven. Det var ingen dum idé! 

Det viste seg å være flotte dører, med flotte fargepaletter! Huset får rett og slett være med på å velge sine egne farger. 

Bildene under yter ikke dørene og fargene helt respekt, men det gir en pekepinn.

Ei stor og ei litt mindre dør. Begge to skal inn når vi pusser opp nå.

Vi har snakka om grønt på kjøkkenet og døra til venstre gir rett og slett paletten for kjøkkenet vårt. Den lyseste fargen på kjøkkeninnredninga, den mørkeste på listverk og detaljer og den mellomste på veggene. Den lille døra har olivengrønne/brune farger på den ene siden, og det er aktuelt på do. På den andre siden har den lille døra mer blågrått- og rødtoner

Den andre siden av den lille døra. Døra under har samme farger, og er like stor som den grønne døra. 

Vi venter nå på flisprøver fra historiske fliser for å se på fargene opp mot flisene vil har planlagt å legge i gangen og på do. 

Bilde fra historiskefliser.no, flisa heter norsk stjerne nummer 19.

Denne døra hadde samme farger som den lille døra på bildet over. 

Det var mange fine dører på låven, noen kortere enn de andre, men fargene var flotte. De kunne dette med farger også for 100 år siden! 

Lita dør og lita jente som feier. De hadde behov for en liten børsting etter 45 år på låven...

Dør med to farger, blå og hvit på ei side,

... og hvit på den andre. Flott beslag hadde den også. 

De fleste av dørene ser vi for oss å ta i bruk i løpet av oppussinga vi skal ha av huset innvendig. Dører er virkelig en viktig del av et interiør, og vi er veldig glade for å kunne sette inn gamle dører innendørs!

TrippTRAPP

Forrige uke og denne uka har det vært stopp i all snekkering, men det har ikke vært stopp i all bygging likevel. For å bli ferdige med overbygga over dørene måtte trappene utvides, så den siste tida har det stått i fokus. Dette har resultert i diverse hinderløyper for å komme seg inn og ut av huset...

 Først måtte det jo graves (se forrige innlegg), før det ble satt opp forskalinger. Inngangsdøra som vi bruker mest skulle utvides like mye på begge sider, mens trappa på kårinngangen kun skulle utvides på en side. 

Forskaling og naturlig hinderløype.

Det ble støpt like før forrige helg, så helga som var vanna vi støpen en to-tre ganger i døgnet så herdingsprossessen ble optimal.

Trappa er ferdig støpt!

Ferdig støpt trapp, nå venter skiferlegging.

Søndag vaska vi skiferen fra den gamle trappa, for den skulle resirkuleres og brukes om igjen. Det var utrolig hvor mye penere skiferen ble etter en runde med høytrykksspyleren! Den tok til og med maling!

På mandag skulle jeg ha hjemmekontor, men det ble mest hjemme og lite kontor... Skiferlegging krever bæring.

Skiferen tilpasses.

Tappa er ferdig! Nå må det bare borres hull til stolpesko for søylene som skal holde taket på takoverbygget oppe, og vollgrava skal fylles igjen. Det blir bra!

Ferdig trapp. Vi er godt fornøyde!

 Kårtrappa ble som skrevet over bare utvida til ei side, dette fordi vi måtte flytte døra en 25-30 cm for å få plass til takoverbygget mellom vinduene i andre etasje.

Tilpasning av skifer. 

Ferdig trapp! Kattepusen poserer villig vekk!

Samtidig som vi hadde murere på plass fikk vi fuga opp igjen trappa på buret. Der var fullstendig i oppløsning, og det ble et løft der borte!

 Bildet er tatt 17. mai - en våt dag på Hegstad. 

Håper dere som er innom for en titt uansett hadde en bra 17. mai, uansett vær! ;)

Støvlettpose

Søstra til ulluglebonden hadde julegaveønsker som falt i min smak. Min smak er når noen ønsker seg noe som jeg kan lage sjøl, gjerne ved gjenbruk.

Hun ønska seg bla. tøypose til støvlettene sine, og da fant jeg fram et gammel stoff (som muligens har vært en grov duk, usikker på opphavet), sydde en pose som passa til begge mine par med støvletter og klipte ut en støvlett i en skinnrest jeg hadde. Støvletten fungerer både som pynt og håndtak. Trur jaggu jeg skal sy noe sånt til meg sjøl også! ;)

Fredagskaffejulebord

Ulluglebonden og noen andre bønder i nærheten her møtes annenhver fredag i vinterhalvåret på fredagskaffe. Enhver sånn syforening med respekt for seg selv har jo julebord og på lørdag var tiden kommet. I år var det vår tur til å være vertskap så vi dekka på langbord til 18 personer med en hvit duk og et hvitt laken. Det er manko på store hvite duker i vår unge husholdning. Men det var ingen som klagde på duken/lakenet. Lysestaker ble innlånt fra svigermor, og ellers hadde vi nok av dekketøy til at alle fikk både kniv, gafler, tallerker og glass. Fine greier!

En stykk pen hvit duk

Et stykk pent hvitt laken

Maten ble tatt fra restauranten på Stiklestad og det var bestilt tapasjulebord, noe som inkluderte ribbe, medisterkaker og julepølse, lefse med røykalaks, ostefat, en supergod tomatsalat, foccaciabrød og litt spekemat. Maten forsvant fort og stemninga var god. Stemninga sank ikke når ulluglebonden serverte sin varme superbrownies og lune molter med fløte. Nam! Det ble dessverre ikke tatt bilder av maten...


Julebord krever jo litt pynting av huset, så jeg takker min venninne Anne Sofie for supert tips på fjesboka: bjørkehjerter! Vi har jo mange bjørker rundt gården så jeg tok meg en tur med hagesaksa og klipte de grenene som uansett henger alt for lavt og i veien. Så snurra jeg sammen de groveste endene av disse med ståltråd. Deretter bøyde jeg halvparten av grenene til den ene sida og halvparten til den andre, og festa disse igjen med ståltråd sånn at det ble et hjerte. Så tok jeg tøybånd, knøt ei sløyfe og vips! En søt og trivelig jule dekorasjon! Inngangsdøra fikk en også hadde jeg klipt nok grener til at det ble to til som fikk bli med innendørs. Dette skal jeg gjøre igjen!

Peis på!

Huset vårt hadde når jeg flytta inn et oljefyrt radiatorsystem og to åpne peiser som eneste oppvarmingskilder. Dette, i kombinasjon med utette vinduer og verandadører, gjør at det er kaldt i huset når det er kaldt ute. På den kaldeste tida i fjor vinter var det 13 grader på kjøkkenet... Brrr.... Godt ullugla er oppvokst i et anna relativt kaldt hus og er flink til å bruke tøfler og glad i ullklær! ;)

MEN, jeg så et stort potensial i peisen på salen (aka dagligstua) i annen etasje. Den gamle peisen er veldig dyp, så om det ble fyra i peisen så så man nesten ikke flammen langt der inne...

Vi fikk en peismontør innom for å se om det kunne settes inn en peisinnsats. Dette skulle i følge mannen være helt uproblematisk, og vi gikk til innkjøp av en Scan DSA 7-5. Det gikk fort i svinga og etter ei drøy uke hadde vi peisen innstallert!

Vi måtte holde oss på matta ei lita uke før det var lov å fyre, men siden det ikke har vært noe sprengkulde i Trøndelag til nå så det var jo overkommelig.

Den nye peisen/ovnen ble virkelig et smykke på salen. Og den er så effektiv! De gangene vi har fyra til nå, så har det vært mer enn nok med 8-10 ved skier. Da er det nesten badstue på salen.

Nå gleder vi oss til kulda setter inn! 

PS! Tips til hvordan vi kan behandle den nyoppmurte muren (og resten av den hvitkalka muren fra 1968) sånn at alt blir like hvitt tas i mot med takk! Malerforretninga kunne ikke hjelpe oss, vi må vist ta en prat med en murer.