14 av 38: Bergugleberget

En fredagskveld for ikke så lenge sida passa det godt å ta en kort kjentmannsmerketur. Bonden skulle til fjells for å rydde setervoll og jeg skulle i utdrikningslag dagen etter. Vi valgte oss ut Bergugleberget ved Stensgropa. En kort og grei tur på fin vei/sti på ca 1,5 km.

Klar med joggeskoa på. Fin sti venter!

Bergugla;)

Så skjer det fatale, jeg liker så godt å løpe fort i nedoverbakker, men det var visst ikke det lureste å gjøre en fredag efta i juni. Jeg tråkka skikkelig feil og det var VONDT! I steden for å trøste tok bonden bilder de første minutta. Teitingen! ;) Jeg ler godt når jeg ser bildene i dag da... :)

Sjøl om ankelen var vond så var vi jo rett ved målet, så jeg kreka meg dit også. Løpinga ble det uansett en brå slutt på.

Bergugleberget er en gammel kanonstilling fra århundreskiftet og det står fem kanoner der den dag i dag. 

Det som har vært gjennomgående til nå er at det er super utsikt på kjentmannspostene, og Bergugleberget var intet unntak. 

Skiltet var også godt slitt, så men vi har vært der også!

Anbefales for alle, tilogmed de med barnevogn kan komme seg helt fram her. Med andre ord ingen unnskyldninger for å besøkte Bergugleberget!

Ta deg gjerne en tur til Steigen!

Siste helga i mai viste seg med strålende sol i Trøndelag, men vi vendte nesa nordover til 30-årslag i Steigen, Nordland. Vi hadde ei flott helg mellom mektig natur, sjøl om den delvis var gjemt i tåka store deler av helga så fikk vi et herlig glimt på søndag. 

Leinesfjord i tåka...

God stemning sjøl om tåka lå lavt på lørdag. Det var jo 30-årslagsdag!

Vått i fjæra!

Søndagen opprant med nydelig vær så vi kasta på oss fjellskoa og raska med oss nøtter og smash og satte i vei mot Daltinden. Frokosten fikk vente!

Bedre vær i Leinesfjord enn dagen før...

Det blæs på toppan!

Så mye at det bare var å lene seg på vinden!

Frokostsmash og en liten hvil i nydelig natur!

Finfint i Nord-Norge. Vi kommer igjen!

Fint kveldslys

Vi hadde noen nydelige dager på Stiklestad i forrige uke! Sommer og sol og deilige dager! 

På sånne solfylte lange dager kommer ofte kvelden med et nydelig lys, og jeg måtte bare ut i hagen en tur med kameraet. 

Stabburet i kveldsol. 

Er i utgangspunktet ikke så glad i disse gamle kællæne, men de kan jo være litt artige og... 

Epletrea står i full blomst om dagen. Nydelig!

Og mine små grønnsaksprosjekter er underveis... Her grønnkål.

Og deilige sukkererter!

Trapper uten vollgrav

 De siste ukene har vi tatt sats når vi skal ut av huset. Rundt trappene har det vært vollgrav etter utvidelsen av trappene. For noen dager siden tok vi oss på tak og fikk tetta igjen. Nok en gang er gravetraktoren utrulig kjekk å ha, sjøl om både grafse og spade og rygg fikk kjørt seg godt også.

Grav opp...

og fyll inntil.

Gravemaskinjobben er over, nå over til håndmakt. 

Kattepausen poserer foran en trapp som er mye lettere å forsere enn før.

Det ble bedre på kåret også!

En mye triveligere fasade uten jord og grushaugen utenfor!

Tuntre på tur

Egentlig skulle vi male... Men en sjebnesvanger prat over en kroneis hos svigermor ville det anderledes... :)

Hos svigermor bygges det om dagen ny mur. Det ser lovende ut til nå! 

Her satt vi i fred og ro og spise is og lada opp for å male vinduskarmer... Men så ser bonden opp mot skogkanten og sier: "Kanskje vi skal ta ei lokal lønn som tuntre?" Jeg er ikke lei å be og synes at det var en god ide. Få minutter senere dura det i gravemaskina og vi var i gang... 

Det gamle tuntreet hadde sett sine beste dager. I fjor hadde det noen få små blader, men i år har det vært helt tørt... I følge bonden er det det femte forsøket på å få et tuntre på siden 1996... Alle har dødd på seg. Men vi gir oss ikke så lett! 

Først vekk med det gamle, gravemaskintraktoren er som vanlig god å ha! 

Opp i grabben med deg!

Vi planta det på på dalkanten for å se om det skjer det samme med denna rødeika som blodbøka som var forrige forsøk på tuntre. Den ble planta om i hagen og lever nå i beste velgående i et hjørne i hagen. 

Vi fant ei flott, 4 meter høy lønn i jordekanten. Det var litt bal for å få den opp, for den hadde bestemt seg for å slå rot sammen med et seljekratt og en gammel granstubbe.

Men etter litt rikking fikk vi lønna opp!

Tuntre på tur.

Godt fornøyd bonde! Litt oppstramming må til for at treet ikke skal stå helt på halv tolv.

Om dette treet heller ikke vil seg så har vi i det minste et grønt tuntre i noen uker framover nå... Men vi satser på at dette går godt og at vi endelig kan smile over et tuntre på tunet!

12 og 13 av 38: Bjørkvatnet og Kvindfjellet

Vi skulle få besøk av ei studievenninne fra tida på Ås og tenkte at da måtte det være fint å ta seg en tur ut i det fine turterrenget Verdal kan by på! Og så klart slår mang flere fluer i en smekk og velger en tur til et kjentmannsmerke, eller aller helst til to på en gang! Så vi satte kursen mot Bjørkvatnet og Kvindfjellet på en helt utrulig flott maitorsdag!

Nok et kjentmannsmerke er huka av! 

Sola og stillhet ved Bjørkvatnet.

Helt fantastisk, faktisk så fantastisk var det ved Bjørkvatnet at badetemperaturen måtte sjekkes. Og den var jaggu ikke verst! Det har vært bada og gispa i langt kaldere vann i både juni og juli tidligere! Ullugla hev seg uti, mens de to andre holdt seg på land. Ikke verst å få årets siste skitur og årets første bad innafor ei og samme uke! ;)

 Friskt og godt! Også så godt det er etterpå da! ;)

Etter at jeg hadde tørka i sola var det påtide å starte oppstigninga til Kvindfjellet. Det er ikke noen land tur fra Bjørkvatnet til Kvindfjellet, men du stiger de nødvendige meterne til å få en fantastisk utsikt! 

På vei opp kommer det også fram en mindre fantastisk utsikt, nemlig utsikten ned i kalkutvinninga i Tromsdalen. Nord-Europas reneste og største kalkforekomst befinner seg i den dalen og eierne av kalkfabrikken vil ha dagbrudd i hele området -  noe som tilsvarer et dagbrudd på 8000 daa! Grøss og gru for et krater det kan bli i Tromsdalen om det går igjennom... Jeg håper at det ikke blir gjennomført! 

Det er tydeligvis værhardt på Kvindfjellet også, for det var ikke så lett å se skrifta på kjentmannsmerket lengre, men vi var der! ;) Vi var på toppen akkurat et år siden boka ble lagt ut, og siden 24. mai 2011 har det vært 1392 besøkende på Kvindfjellet. Det må vel være den best besøkte toppen i Verdal? Godt tilskudd til folkehelsa er det iallefall! En flott tur!

Utsikten fra Kvindfjellet er formidabel, hele Verdalen for dine føtter! Været var så nydelig da vi var på toppen at bildene ble blasse og kjedelige pga så mye sol. Da bør man egentlig være godt fornøyd! 

Middagen ble inntatt med utsikten over, og det var ikke å forakte! 

Optimal maling sitter godt!

Vi bruker vannbasert Optimal maling og er svært fornøyd med den, både med farge og hvordan den er å jobbe med! At den atpåtil har miljømerket Svanen, gjør det hele enda bedre!

Vi har ei katte som er veldig, veldig, veldig glad i folk og selskap og når Lukaz starta med de første strøka med maling i slutten av april strøk sjølvsagt katta seg inntil veggen som ho brukte når det var folk i nærheten... Resultatet var en katt som hadde øra fulle av maling. Vi fikk av endel, men noe sitter fortsatt godt fast snart en måned etter at han var bortpå det!

Etter runden i malinga blir kattepusen stengt inne på stabburet hver gang det enten skal males i kattehøyde, brukes flislim til skifer eller fuges. Best å holde han unna, for han vet ikke sitt eget beste...

Malingsrester på øret til venstre... :)

Sånn ser han ut når han strekker seg fram for å komme nærmest mulig ho som prøvde å ta bilde... En trivelig og sosial pus å ha på gården, definitivt!

Siste nytt om pusen: Da vi kom tilbake fra Havrevollen på søndag kveld var malinga vekk, for da hadde katta vært i slosskamp... Øra var røde og oppskrapa, men nå ligner han på seg sjøl igjen.