Tuntre på tur

Egentlig skulle vi male... Men en sjebnesvanger prat over en kroneis hos svigermor ville det anderledes... :)

Hos svigermor bygges det om dagen ny mur. Det ser lovende ut til nå! 

Her satt vi i fred og ro og spise is og lada opp for å male vinduskarmer... Men så ser bonden opp mot skogkanten og sier: "Kanskje vi skal ta ei lokal lønn som tuntre?" Jeg er ikke lei å be og synes at det var en god ide. Få minutter senere dura det i gravemaskina og vi var i gang... 

Det gamle tuntreet hadde sett sine beste dager. I fjor hadde det noen få små blader, men i år har det vært helt tørt... I følge bonden er det det femte forsøket på å få et tuntre på siden 1996... Alle har dødd på seg. Men vi gir oss ikke så lett! 

Først vekk med det gamle, gravemaskintraktoren er som vanlig god å ha! 

Opp i grabben med deg!

Vi planta det på på dalkanten for å se om det skjer det samme med denna rødeika som blodbøka som var forrige forsøk på tuntre. Den ble planta om i hagen og lever nå i beste velgående i et hjørne i hagen. 

Vi fant ei flott, 4 meter høy lønn i jordekanten. Det var litt bal for å få den opp, for den hadde bestemt seg for å slå rot sammen med et seljekratt og en gammel granstubbe.

Men etter litt rikking fikk vi lønna opp!

Tuntre på tur.

Godt fornøyd bonde! Litt oppstramming må til for at treet ikke skal stå helt på halv tolv.

Om dette treet heller ikke vil seg så har vi i det minste et grønt tuntre i noen uker framover nå... Men vi satser på at dette går godt og at vi endelig kan smile over et tuntre på tunet!