Fortsatt i det destruktive hjørnet

Det er like spennende å komme hjem fra jobb hver eneste dag nå, for det skjer store forandringer fra dag til dag. Før helga trudde vi at gulva skulle få bli og at det skulle freses ut spor til gulvvarmen i de gamle gulva. Etter at snekkeren fikk tatt en litt grundigere titt viste deg seg at gulva ikke var så rette som først antatt, så da ryker gulva også.

Ny og åpnere gang

Vindfanget fikk det tøft i dag, og nå er det historie. Det er rart hvordan en vegg fra eller til åpner opp eller lukker av!

Gulvet i kjøkkenet er nå en balanseøvelse.

Da gulvet ble revet opp viste det seg at et par av gulvbjelkene i kjøkkenet var kutta litt i for å legge opp røra til de gamle radiatorene. Disse var nok kappa litt for mye i, og må forsterkes. Så det var nok ikke så dumt å fjerne hele gulvet like vel...

Veggløst mellom kjøkken og gang, enn så lenge.

Hele veggen mellom det gamle kjøkkenet og vaskerommet er fjerna, men den skal bygges opp igjen. Det satt jo ei skyvedør i den veggen, så da var enklest å fjerne den, og siden bygge den opp igjen, med ei ny skyvedør.

Gangen sett fra den gamle spisestua.

Garderobekroken ribba for alt.

Her håper vi å ønske mange velkommen inn om noen måneder!

Brekkjernet og motorsaga har gjort vei i vellinga!

Nå er vi gang! To dager med snekker, rørlegger og elektriker har satt sine spor. Rommene begynner å innta sin nye form, og overraskende lite har dukka opp bak gammel tapet og panel.

Kjøkkenet på vei ut.

Tømmerveggen kommer fram. Den skal vi ha framme.
Hva hullet øverst til høyre i tømmerveggen er, har vi til nå ikke funnet noe godt svar på.

Ribba spisestue, som snart gjennoppstår som kjøkken. 

Garderoben har forduftet.

Dagen etter (torsdag 4.) gikk veggen mellom kjøkkenet og spisestua ned.
Det blir et stort og fint rom! 

Vaskemaskinen har for øyeblikket flytta inn på det gamle kjøkkenet, men den flytter snart permanent ned i kjelleren.

Vi trodde vi hadde tømmervegg midt i huset også, men det stemte ikke. Så der  blir det panel i steden. 

Ikke noe mer kjøkkeninnredning igjen. 

Takk for seg, skyvedør og garderobeskap!

På fredag kom det en 12 meter lang trailer til gårds. Han hadde med seg eikegulvet vårt. Flotte planker som vi gleder oss til å få på gulvet!

En dag med riving gjenstår, før gjenoppbyggingsarbeidet starter. Det blir spennende! 

Kjøkkenet står for fall

Det har vært laber aktivitet for Ullugla på nett de siste månedene, men det vil ikke si at vi har liggi på latsida i det virkelige liv! Her har det nemlig gått i forbredelser til kjøkkenoppussing. Nå ligger kjøkkenet nakent og tømt og venter på at det snart skal komme en mann med brekkjern på besøk. Han kommer onsdag etter påske, så her kommer en liten gjeng med før bilder.

Kjøkkenet er 99% originalt fra 1968, det eneste som er skifta ut er kjøkkenvifta, kjøleskapet (som fortsatt gikk i fjor, men som til gjengjeld gikk hele tida...) og vaskemaskinen (ja, det var vaskemaskin her i 1968!). Polariskjøkkenet fra 60-tallet kunne nesten ha fått stått videre, om vi hadde tatt alle kjøkkenprodusentene på alvor, det er jo moderne igjen. Hvit høyglans og alu gripelister... Vel, nei, nå er det på tide med noe annet her i gården!

Uansett. Kjøkkenet fra 1968 har virkelig tålt hard bruk og tidens tann, jeg er redd for at vi ikke kommer til å få et så robust kjøkken denne gang. Vi gjør likevel det vi kan for å få et kjøkken som skal vare lenge. Vi har ikke tenkt å ta den runden vi tar nå igjen med det første.

Nå har det blitt onsdag etter påske før jeg fikk skrevet ferdig her, og første runde med brekkjern er unnagjort. Bilder av hva slags vei brekkjernet har lagd i vellinga kommer i morra. Først presenteres "før"-bildene.

Kjøkkenets oppvaskavdeling med kjøleskap.

Nymotens ovn fra 1968. Stekeovnen steker det meste og 3 av 4 kokeplater virker.
Ovnen er skikkelig stilig, men nå er den utslitt. Takk for alt godt du har lagd gjennom tida! 

Kjøkkenbordavdelingen. Ikke plass til et alt for stort kjøkkenbord.

En titt inn i spisestua. Veggen som skiller mot kjøkkenet skal ned, og kjøkkenet utvides her.

Legg merke til gårdens andre løsdrift på høyre side... Den skal det blir godt å få inn i noe skuffer og skap! 

Ikke så veldig mange benkeplatemetrene å boltre seg på... Det skal bli godt med litt mer armslag.

Tomt både i spisestua og på kjøkkenet!

Inne i dette som ser ut som et kott skal det bli en trivelig diddelido.

1 av 13: Svarttjønnbua

Nytt år - nye turutfordringer!

I år står DNT-hyttene i Nord-Trøndelag for tur. Det er 13 stk i tallet, og vi ser på dette som overkommelig i et år hvor vi skal ha mange andre jern i ilden også. Noen av disse hyttene ligger langt inne i fjellheimen, og krever minst en dagsmarsj for å nås, mens andre ligger sånn til at man kan nå dem på en treningsskitur. Skitur nummer to på langrennsski sto for tur første søndag i februar, og for en søndag det ble!

Sola varma, fuglene sang og trea var tunge av snø. Vi satte kursen mot Steinkjer skistadion og Svarttjønnbua.

Nydelig vinterstemning ved Steinkjer skistadion.

Det var Midt-norsk skiskytingsmesterskap for junior på skistadion, så det var masse folk og god stemning! 

Skikkelig vinterstemning. 

Sola varma til og med! Jeg liker februar.

Bua var heldigvis åpen! Vaffel her kommer vi! 

Og bua var ikke bare åpen, det var Kom deg ut-dagen også, i regi av DNT. Så det krydde av både voksne og barn. Flott å se at så mange tar seg ut, og vel unt at været ble så flott når det er planlagt arrangement!

Framme! Svarttjønnbua bak oss.

Svarttjønnbua er ei ubetjent hytte, som har åpent for servering og vaffel hver søndag hele året fra 11-15.

En tur dit anbefales om du er i området, både sommer som vinter!

Fine farger!

Neste prosjekt er under planlegging, nemlig oppussing av kjøkken, gang og do i første etasje. Romløsninger, kjøkkeninnredningsvalg, gulv, vegg og takmaterialer er spørsmål vi har takla bra, men fargevalget har både jeg og bonden vegra oss for. Det er så stort utvalg, så mange kombinasjonsmuligheter og vi vil bruke farger når vi pusser opp. Sveitserhus, og vi, liker det best! Dette har gjort at hele fargevalget har blitt skjøvet foran oss i mange måneder. Helt til bonden en dag fant ut at han skulle sjekke ut de gamle dørene som sto innerst, øverst på låven. Det var ingen dum idé! 

Det viste seg å være flotte dører, med flotte fargepaletter! Huset får rett og slett være med på å velge sine egne farger. 

Bildene under yter ikke dørene og fargene helt respekt, men det gir en pekepinn.

Ei stor og ei litt mindre dør. Begge to skal inn når vi pusser opp nå.

Vi har snakka om grønt på kjøkkenet og døra til venstre gir rett og slett paletten for kjøkkenet vårt. Den lyseste fargen på kjøkkeninnredninga, den mørkeste på listverk og detaljer og den mellomste på veggene. Den lille døra har olivengrønne/brune farger på den ene siden, og det er aktuelt på do. På den andre siden har den lille døra mer blågrått- og rødtoner

Den andre siden av den lille døra. Døra under har samme farger, og er like stor som den grønne døra. 

Vi venter nå på flisprøver fra historiske fliser for å se på fargene opp mot flisene vil har planlagt å legge i gangen og på do. 

Bilde fra historiskefliser.no, flisa heter norsk stjerne nummer 19.

Denne døra hadde samme farger som den lille døra på bildet over. 

Det var mange fine dører på låven, noen kortere enn de andre, men fargene var flotte. De kunne dette med farger også for 100 år siden! 

Lita dør og lita jente som feier. De hadde behov for en liten børsting etter 45 år på låven...

Dør med to farger, blå og hvit på ei side,

... og hvit på den andre. Flott beslag hadde den også. 

De fleste av dørene ser vi for oss å ta i bruk i løpet av oppussinga vi skal ha av huset innvendig. Dører er virkelig en viktig del av et interiør, og vi er veldig glade for å kunne sette inn gamle dører innendørs!

"Total make-over stabbur": Fra musefestlokale til jomfrubur

2. og 3. etasje på stabburet på Hegstad har vært ubrukt siden svigerfar bygde nye korntørker på låven på 70-tallet. Gamle kornbinger med bygg- og havrerester har gjort stabburet til en drømmeplass for mus (og pus). Vi så et potensiale for en triveligere bruk, så i høst satte vi i gang med opprydningsarbeid. Industristøvsuger og støvmasker ble innkjøpt og arbeidet påbegynt. 

2. etasje besto av to kornbinger, delvis fylt med rester av bygg fra 60-tallet.
Binge 1.

Binge nummer 2. 

3. etasje

I 3. etasje befant det seg en blanding av gamle ting fra gården som seletøy, (tre)sko, kjelker, melkespann, separatorer og mengder av gamle ski og staver som vi såklart skal ta vare på. Samtidig var det også gamle materialer, gamle ledninger, takrennenedløp og mange gamle motorer. Halve etasjen var fylt med ca 10-15 cm med 40 år gammel havre. Alt i "skjønn" forening... Oppunder taket hang resten av panelen som ble brukt når de pussa opp på kåret på 60-tallet.

Papirsekk, spade og støvmaske trengtes når kornet skulle ut.

Etter bruk av spade, industristøvsuger og malingsskrape så 3. etasje sånn ut.

Under alt kornet kom det fram et fint tregulv, noe som ble en stor motivasjon i arbeidet mot slutten! 

Det gjenstår litt rydding enda...

Så kom det en stor gjeng med jenter på besøk på husmorhelg, og da ble det jaggumeg vei i vellinga! De sto på som helter! 

Hilde i godt driv,  her har veggen mellom tørkene i 2. etasje gitt opp...

Siden vi var 11 stykker ville det blitt trangt på stabburet, så Olav Einar tok med seg halve gjengen på låven og starta å rydde det som forhåpentligvis skal bli festlokalet når vi skal ha storfæst til sommeren...

Lag to er godt i gang på låven! Mye materialer skulle sorteres.

Tørkene forsvant i rekordfart og plutselig var tørkegulvet borte også! 

Og hva viste seg under gulvet i tørka? Mer korn! Så da var det bare å finne fram maska og spaden for å få ut enda mer korn. Under kornet var det spikra på papp, før det ordentlige tregulvet endelig kom til syne...

En stooor henger med plank! 

I sving med brekkjernet!

Det sjaues plank på låven. 

 Den beste planken ble ble tatt vare på og fikk rykke opp et hakk til tredje etasje på låven.

Etter at det var gjennomført elleve dagsverk så det sånn ut på låven og stabburet. Vi er imponert! 

Låven uten det meste av materialene. Et rom stort nok til mange middagsgjester!

Og her skal det vel være mulig å få plass til noen overnattingsgjester?

Ferdig! Flott tredje etasje på buret! 

Så jeg siterer min kjære venninne Ingunn: "And never, ever underestimate the power of a good dugnadsteam!" (Første del av sistatet, og grunnen til å komme med utsagnet var følgende: "Never underestimate the vedlikeholdsbehov on a 25 meters long and 250 years old Trønderlån.")

Så til alle dere som var med å bidro denne helga: TUSEN TAKK!