I fjor på denne tida ble det bestemt at det skulle inni melkerobot i fjøset, og 3. desember ble nybudeia kjørt i gang. Da hadde jeg liggi rett ut med influensa og feber i ei uke og var heldigvis på bedringens vei! Det ble nemlig et hektisk døgn. Alt fungerte som det skulle, men når 50 kyr skal melkes i en melkerobot for første gang så tar det litt tid...
Før vi kom så langt at roboten kom inn i fjøset ble hele gårdsplassen gravd opp. Ny teknologi på melkinga krever mer teknologi i fjøset så nå har vi internett i fjøskontoret. Heldigvis er ulluglebonden flink med gravetraktoren sin så nå synes det nesten ikke at det ble gravd!
Nytt utstyr betyr ny pynt på kyra. Nye, fine halsbånd ble lagd til natta før igangkjøring. Han er ikke kjent for å gjøre ting i god til bonden på Hegstad;) Men han blir ferdig!
Første kua melkes i roboten. Ikke noe trøbbel. Kraftfôr gjør susen! Da var det bare 50 kyr igjen... Og når 50 kyr skal melkes for første gang i en ny boks så tar det litt tid. Roboten må scanne alle jura og bruker ekstra mye tid på det første gangen. Legger du til at de alle sammen er ganske skeptiske til dette nye, røde monsteret, så tar det sin tid...
Så mye tid tok det at den stakkars ulluglebonden la seg i fosterstilling midt på gårdsplassen når han var på vei inn for litt velfortjent søvn. 26,5 timer siden han sist sto opp. Det var en sliten, men glad gutt på vei til sengs. (Da kun for to timer, men den påfølgende natta ble det adskillig flere!)
Men det var noen som tok det hele med knusende ro, og de var de små i kalveavdelingen. De så på meg med store brune øyne som alle andre dager! ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar