Lekestue i ny prakt

Det er ei stund siden lekestua på Hegstad ble bygd, og den bar preg av at det var ei god stund siden noen hadde forbarma seg over den med litt maling. Når vi likevel hadde satt igang med maling av hus og låve, måtte jo nesten den få sitt også. Det krevde en stor skrapejobb først, for malinga nærmest hang og slang.

Det ble rett og slett en ansiktsløftning!

Dør lukk deg!

Etter mange år med trekkfull og kald gang har vi sett fram til å få nye dører i huset. De vært klare til innsetting ei stund nå, men siden snekkeren vår Snorre datt ned og skada seg på et anna prosjekt han holdt på med, har det tatt sin tid å få gjort den siste finpussen på huset. I dag kom vi endelig noen skritt videre! Vi har nye dører både til kjelleren, på kåret og inn til oss! Og du verden så fint det ble! 

Kåret med gammel, blå og sliten dør...

Det som ikke er gammelt og slitent på inngangspartia her er svanehalslampene som vi har fått montert. De er vi veldig godt fornøyde med, de passer godt på huset og gir veldig godt lys.

Inngangen vår med ditto blå dør.

Detaljbilde av dørene til kåret og inngangen vår. 

Mønsteret i glasset heter storstjerne og er typisk for sveitserhus. Snekkeriet på Verdal har levert dørene og fiksa glasset hos en lokal glassmester. Snekkeriet er utrulig flinke og lager fantastisk flotte ting i tre, men skal du ha ting levert til ei bestemt tid så må du stå på... De har litt å gå på når det gjelder å få ting ferdig. Uansett, vi er veldig fornøyde med at vi tok dørene fra dem! Dørvriderne er også kjøpt hos Molo, en butikk som har spesialisert seg på detaljer til hus i ulike tidsepoker.

Ny dør hos oss, fortsatt uten omramming.

Ny dør på kåret, her også uten omramming, enda.

Ett skritt videre! Nå mangler bare omramming av dørene og fjerning av plankehaugen... :)

SÅ kom dagen vi har venta på! Dørene har fått omramming, alle klossene er skrudd på plass både over og under vindua, stormkrokene er på på alle vindu og huset er ferdig med det vi hadde planlagt i denne omgangen! HURRA!

Inngangsdøra vår, med omramming. Fint, ikke sant?!

Kårdøra med ny omramming.

Ny fasade! Totalt! 

Før og etter bilder kommer snart, for det har virkelig skjedd forandringer siden vi begynte i mars! 

Dørdetalj.

Det er skikkelig artig å stå inne i gangen og titte ut gjennom glasset på døra, du ser verden fra et nytt perspektiv rett og slett! 

Ny kjellerdør, nå med både lås og dørklinke. Slett ikke verst! Tydelig standardheving.

De gamle dørene får lov til å ligge litt til spott og spe, men snart forsvinner de også, for godt! De har virkelig gjort sin dyst da, så vi får takke for laget og for god jobb gjennom 45 år! ;)

Inngangsdørene har åpna for sine siste gjester...

Så nå gjenstår det bare å få opp rekkverk på verandaen mot vest til våren, pusse grunnmuren og fikse opp trappa mot vest. Alle skiferhellene skal av, høytrykkspyles og støpes fast igjen, 3 av 4 heller er løse, så det trengs. Men det blir til våren.

37 av 38: Tronestangen

Søndagen opprant med sol og stille vær. Da var det bare å pakke sykkelveska, dra på sykkelshortsen og vende nesa mot Tronestangen. Vi hadde nesten ikke trudd vi skulle få til det etter forrige ukes snøfall, men plutselig var det nesten vårstemning igjen. Været i Trøndelag klarer ikke helt å bestemme seg om dagen! 

Klare for sykkeltur. 

Nydelig høstsol over  stubbåkre og Aker Kværner på vei ut mot Trones. 

Opp mot Trones gård, 

Trones gård er en gård du ikke kjører forbi uten å titte to gang. Etter brann i 1970 ble den bygd opp igjen, i funkisstil! Både våningshus og låve er i funkisstil og skiller seg ut fra andre gårder på Innherred (og strengt tatt i hele Norge).

På vei ned mot kjentmannsmerket på Blåberga.

På kjentmannsmerkebeskrivelsen står det at turen til Tronestangen er kjentmannsmerkets rullatortur, men jeg er usikker på om de siste 200 meterne egner seg for noen i rullator. Se bare på bildene ovenfor og nedenfor. Jeg skulle likt å sett den 90-åringen med rullator som hadde satt utfor og kravla seg opp igjen. Den skulle vært sprek! ;) Når det gjelder rullatortur ville jeg heller anbefale Bragstaden. 

Det var med en litt rar bever på tur også... 

Nummer 37! Bare Fånettvatnet igjen nå! 

Store glis for nummer 37!

Vi spiste sjokolade i fjærestenene. Varmt i været og blikk stille på fjorden. Nesten påskestemning.

Vi sykla elvepromenaden tilbake fra Trones, der var det massevis av folk! Artig å se at den blir så godt brukt. Vi har prøvd å sykle elvepromenaden tidligere, fra Bjartnes og mot Øra, men da fant vi ikke fram og rota oss bort ved Fæby. Nå når vi sykla andre vei, ble alt så mye klarere. Elvepromenadestien fortsetter der bonden sykler på bildet under, altså bak grushaugen. 

Konklusjon: En flott tur som står høyt på lista over turer som må tas når våren kommer! 

36 av 38: Grønningen

Etter et utrulig snøfall måtte vi spenne på oss skia for å komme oss til Grønningen. Det var tredje skitur på tre dager, og aldri har verken undertegnede eller bonden gått på ski i fjellet så tidlig før. Skiføret var rett og slett upåklagelig, det gjorde ikke noe at vi måtte gå totalt 5 km lengre for å komme oss til Grønningen. Veien til det vanlige startpunktet var nemlig ikke brøyta (usikker på om den veien brøytes om vinteren).

Klar for tur! Fine forhold helt fra start! 

 På vei innover krysses Karolinerleden, som er ei merka rute i Karolinernes fotspor. Karolinerleden har sin bakgrunn i en fjelltragedie som inntraff år 1719, da general Armfeldt med sin Karolinerhær skulle returnere tilbake til Sverige etter et mislykket forsøk på å innta Trondheim. De ble utsatt for snøstorm når de skulle returnere tilbake til Sverige og ca 3000 av totalt 10 000 menn frøs ihjel i de tydalske fjell. 

I oppstigninga fra Tortåsvollen, en sætervoll som passeres på vei innover.

Traff en stor reinsflokk, telte 50-100 dyr, og vi hadde vinden i mot, så vi kom nærme!

Det var meldt strålende sol, men hele veien fra bilen og til Geiteryggen var det bare flatt lys og overskya. Når vi bikka over Geiteryggen og så Grønningen for første gang, begynte også sola å bryte igjennom skylaget. Dette lova godt!

Grønningen i sikte! 

 Og været ble bare finere og finere jo nærmere vi kom Grønningen!

Vinterstemning i Verdal! 

Klipping av kjentmannsmerke nummer 36! Bare to igjen nå! 

Blide fjes, men det var jaggu ganske kaldt og. Takk for dunjakka!

 Skyene forsvant mer og mer, og Storhavren, Lisj-Havre og Hærmanssnasa lå bada i sol og snø. Helt nydelig!

Storhavren til venstre og Hærmanssnasa midt i bildet. 

Hærmanssnasa! 

Når sola først begynte å gå ned, gikk det fort til det ble skumt og ganske mørkt. Flott nedkjøring i nydelig snø!

Solnedgang fra Geiteryggen, før nedkjøring.

Konklusjon: En flott skitur, så Grønningen kan absolutt anbefales på vinterføre! Vi passerte forbi Tortåsvollen, gikk opp mot skaret mellom Geiteryggen og Stuskinsvola. Derifra er det bare å sikte seg ned på høyre hjørne av Grønningen.

Det er  helt sikkert en flott tur en sommerdag Det er sagt at det skal være ei flott sandstrand der også. Sommerleia går på vestsida av Stuskinsvola, se kart.

35 av 38: Spjeldberget

En regntung lørdag opprant, men ut på tur, aldri sur! Vi hadde bestemt oss for å ta det siste kjentmannsmerket i Sul før vi skulle på hyttebesøk i Sandvika. Spjeldberget sto på lista, ikke den lengste turen, kun 2,5 km fra veienden, men det var egentlig veldig greit, været tatt i betraktning. 

Dårlig vær? Ja, men det faktisk den første kjentmannsmerketuren med skikkelig regn, så detta tålte vi!

Framme! Klipp 35 er utført!

Smil - sjøl om det høljer ned. Snart blir det kake og hyttebesøk! ;)

 Spjeldberget er et gammelt skiferbrudd, og vi hadde egentlig tenkt å gå på oppdagelsesferd i skiferbruddet, men det droppa vi. Det hølja ned, så vi vendte nesa nedover igjen.

Utsikt til skiferbruddet. 

 Klippetanga henger et par hundre meter før skiferbruddet, ved den gamle skiferbruddbua.

Ei sliten skiferbruddbu...

Fin sti stort sett hele veien - med unntak av noen bløte partier.

Fjellmannmyra-Vargdalsfloa naturreservat

Naturreservatet inneholder slåttemyrer som Sul-gårdene tok  fjellslått, noe som var en viktig forutsetning for husdyrholdet i Sul tidligere. Midt i naturreservatet tar pilegrimsleden fra Sverige av mot vest og Stiklestad. Kanskje det blir et senere mål?

Vi skal til Spjeldberget igjen for vi er ganske sikre på at vi hadde sett direkte på Havervollen derifra. Men da trengs det bedre sikt enn når vi var på Spjeldberget! ;)

33 og 34 av 38: Seterfjellet og Tverråholman

Nok en frimandag sto for døra og vi våkna til et helt nydelig vær! Det måtte jo utnyttes til det fulle! Vi bestemte oss for å ta de to siste langtura, og det starta med en 5 mils biltur til fjellbygda Vera.  Vi satte kursen mot Seterfjellet først, det eneste turmålet om ikke har noen beskrivelse på kjentmannsmerkesida. Kart og kompass er jo uansett en viktig del av en tur, så vi hadde få problemer med å komme fram til Seterfjellet. 

Flott utsikt mot Veresvatnet under oppstigninga fra Samfunnshuset i Vera. 

Trolske tåkeskyer i de svenske Skjækerfjell.

Dit skal vi! Vi skulle ikke så langt opp før vi så Seterfjellet. 

Og vi kom oss til topps! Det var rett og slett en flott tur uten mye myr, men fin fast bunn store deler av oppstigninga. Og været var skikkelig bra, at jeg hadde glemt å ta på stilongs var egentlig bare helt greit, for sola varma i fjellsida.

Nummer 33 er i boks! 

Videre fra Seterfjellet satte vi kursen mot Tverråholman, en gammel bosetning i Vera hvor det bodde folk fra 1894-1907. Fra Seterfjellet var det i all hovedsak nedoverbakke til Tverråholman, helt topp!

Tverråholman ligger midt ute på flata der nede.

Idyllisk ved Tverråa - vi håpa at vi nærma oss Tverråholman og! 

Kompasskursen var rett og vi gikk rett på minnesmerket som er satt opp for bosettinga som var her.

Der var også skiltet! ;)

En flott og stor voll som fortsatt bærer tydelige spor av at det har vært bosetting og dyr her. 

Rast ved Tveråa. Vel fortjent!

På vei nedover mot Vera viste nok en gang de svenske Skjækerfjella seg fram. Dit skal vi også en gang! 

Ettermiddagssol over Veresvatnet.  

Konklusjon: Det er absoultt mulig å ta Tverråholman og Sæterfjellet på samme tur, sjøl om de på Kjentmannsmerkesida beskrives med to ulike startutgangspunkt. Vi valgte samfunnshuset i Vera og er godt fornøyd med det. Stien mot Skjækerdalshytta er godt merka og fast og fin store oppover lia, og det tas av mot Sæterfjellet ved Reinsmyrsteinen (merka med skilt).

Ta ut kompasskurs mot Tverråholman fra toppen av Sæterfjellet og gjør det samme fra Tverråholman til  DNT-stien så skal du se at dette går deg vel.
Dette er en relativt lang tur, og vi anslår at vi gikk ca 20 km i løpet av dagen.

En flott tur som anbefales på det sterkeste!