Julekurv

Søstera til ulluglebonden ønska seg picknik-kurv til jul, og det viste seg å være helt feil sesong å lete etter picknik-kurv i november. I mitt hode har en picknik-kurv et lokk på hver side av håndtaka, men det bildet måtte jeg gi slipp på. I steden fant jeg denne kurven på Kremmerhuset i Trondheim, og med litt blårutete stoff og små bånd ble den en trivelig kurv synes jeg! 

Jeg klipte en stoffbit (gammelt dynetrekk) like stor som bunnen av kurven + en lang bit som var like lang som omkretsen. Dette sydde jeg sammen og VOILA! En litt mer picknikkete kurv! ;)

Første-andre-tredje-SOLGT!

Tidlig i november tok vi med oss svigermor på auksjon på Klett. Det har vært mye stress for henne den siste tida og vi syntes hun trengte et avbrekk. Og jeg har heller aldri opplevd en ordentlig auksjon, så da putta vi oss i sammen i treseteren vår og vendte nesa litt sørover.

Og du verden! Der var det mye ting og folk! Jeg var glad jeg hadde med strikketøy for det var mye som skulle ut som jeg ikke var interessert i! Men jeg var interessert i et gammelt bord fra Malvik som jeg ville ha til kjøkkenbord siden svigermor snart skulle ta med det som sto hos oss. Og endelig skulle det under hammeren. Det ble ingen rå budrunde, men en liten ble det, og på 500 kr endte det hele og bordet ble mitt! Det var kjempemoro å by, og jeg var helt gira etterpå! ;)

Ulluglebonden var litt mer ivrig enn Ullugla. Han tilførte hjemmet et svært, gammelt skap fra Rennebu, en gammel uttrekk-sengebenk og ei stor, fin tallerkenhylle. Når det legges til at vi henta ei exped IKEA hylle på veien så sier det seg sjøl at det ble fullt i bilen. Men etter mye pusling fikk vi alt inn! ;)

Bordet mitt hadde en god del stygge sår i plata, men etter en runde med grovt og fint sandpapir ble det så fint som det! Kjempefornøyd med "nytt" kjøkkenbord med haugevis av sjel! ;)

Jul igjen!

Ullugla er så heldig at ho bor kun et stenkast unna Stiklestad Nasjonale Kultursenter (også kalt SNK), og her skjer det ting både av kulturell og faglig art titt og ofte. Første helg i desember har de et arrangement som kalles jul igjen, og det viste seg å være skikkelig trivelig! 

Da er det liv i alle husa på museet og det stekes smultringer, potetlems, medisterkaker, det dreies, synges, bakes, slaktes gris og smis. De er enten kledd i fjøsnissedrakt, som dreienissen under, eller i tradisjonelle gamle klær etter huset de oppholder seg i. (For Stiklestad har en stor samling av gamle hus som mange andre bygdemuseer har).

Også baker de aniskringle i bakeriet. Det er tradisjonell Stekstadbakst og vi kjøpte 4 rykende ferske kringler og ulluglebonden utbrøt: "Dette smaker som det gjorde for 25 år siden, her jukser de ikke!"

I Gjersinghuset var det pynta til jul som i 1957 og vi kunne titte inn igjennom vindua for å se hvordan den julefeiringa foregikk. Vi kom forbi når de gikk rundt juletreet. Veldig hyggelig!

Inne i sjølve kulturhuset hadde de pynta til jul anno 1976, og der var det herlig retro! Serviset er akkurat et sånt vi og svigermor har deler til. Artig! ;)

Vi handla litt når vi var rundt på museet også, litt honning og konfekt fra Bjørka i Sparbu og en søt juledekorasjon fra flinke venninne Randi i Stil og Stemning fikk også bli med oss hjem. Den har allerede funnet plassen sin på bordet på salen!

Fredagskaffejulebord

Ulluglebonden og noen andre bønder i nærheten her møtes annenhver fredag i vinterhalvåret på fredagskaffe. Enhver sånn syforening med respekt for seg selv har jo julebord og på lørdag var tiden kommet. I år var det vår tur til å være vertskap så vi dekka på langbord til 18 personer med en hvit duk og et hvitt laken. Det er manko på store hvite duker i vår unge husholdning. Men det var ingen som klagde på duken/lakenet. Lysestaker ble innlånt fra svigermor, og ellers hadde vi nok av dekketøy til at alle fikk både kniv, gafler, tallerker og glass. Fine greier!

En stykk pen hvit duk

Et stykk pent hvitt laken

Maten ble tatt fra restauranten på Stiklestad og det var bestilt tapasjulebord, noe som inkluderte ribbe, medisterkaker og julepølse, lefse med røykalaks, ostefat, en supergod tomatsalat, foccaciabrød og litt spekemat. Maten forsvant fort og stemninga var god. Stemninga sank ikke når ulluglebonden serverte sin varme superbrownies og lune molter med fløte. Nam! Det ble dessverre ikke tatt bilder av maten...


Julebord krever jo litt pynting av huset, så jeg takker min venninne Anne Sofie for supert tips på fjesboka: bjørkehjerter! Vi har jo mange bjørker rundt gården så jeg tok meg en tur med hagesaksa og klipte de grenene som uansett henger alt for lavt og i veien. Så snurra jeg sammen de groveste endene av disse med ståltråd. Deretter bøyde jeg halvparten av grenene til den ene sida og halvparten til den andre, og festa disse igjen med ståltråd sånn at det ble et hjerte. Så tok jeg tøybånd, knøt ei sløyfe og vips! En søt og trivelig jule dekorasjon! Inngangsdøra fikk en også hadde jeg klipt nok grener til at det ble to til som fikk bli med innendørs. Dette skal jeg gjøre igjen!

Nybudeia til gårds!

I fjor på denne tida ble det bestemt at det skulle inni melkerobot i fjøset, og 3. desember ble nybudeia kjørt i gang. Da hadde jeg liggi rett ut med influensa og feber i ei uke og var heldigvis på bedringens vei! Det ble nemlig et hektisk døgn. Alt fungerte som det skulle, men når 50 kyr skal melkes i en melkerobot for første gang så tar det litt tid...  

Før vi kom så langt at roboten kom inn i fjøset ble hele gårdsplassen gravd opp. Ny teknologi på melkinga krever mer teknologi i fjøset så nå har vi internett i fjøskontoret. Heldigvis er ulluglebonden flink med gravetraktoren sin så nå synes det nesten ikke at det ble gravd!

Nytt utstyr betyr ny pynt på kyra. Nye, fine halsbånd ble lagd til natta før igangkjøring. Han er ikke kjent for å gjøre ting i god til bonden på Hegstad;) Men han blir ferdig! 

Første kua melkes i roboten. Ikke noe trøbbel. Kraftfôr gjør susen! Da var det bare 50 kyr igjen... Og når 50 kyr skal melkes for første gang i en ny boks så tar det litt tid. Roboten må scanne alle jura og bruker ekstra mye tid på det første gangen. Legger du til at de alle sammen er ganske skeptiske til dette nye, røde monsteret, så tar det sin tid... 

Så mye tid tok det at den stakkars ulluglebonden la seg i fosterstilling midt på gårdsplassen når han var på vei inn for litt velfortjent søvn. 26,5 timer siden han sist sto opp. Det var en sliten, men glad gutt på vei til sengs. (Da kun for to timer, men den påfølgende natta ble det adskillig flere!)

Men det var noen som tok det hele med knusende ro, og de var de små i kalveavdelingen. De så på meg med store brune øyne som alle andre dager! ;)