Fyr løs!

Før oppussinga i 1968 ble samtlige ovner i huset med unntak av to på kåret kasta ut og erstatta med oljefyr og radiatorer. Ovnene ble stua vekk (heldigvis på tørre plasser!), og siden har ingen sett noe på dem. Vi har drømt om ovn fra kjøkkenet, og en gammel en som har stått i huset før hadde jo vært veldig artig. Som vanlig tok det lang tid før vi fikk ut den berømte fingeren og satt i gang, men når vi først satt i gang, torsdag i forrige uke, så gikk det for fullt! 

Vi gravde fram ovner og ovnsdeler fra inni låvebrua. De har bodd i rommet der sammen med alle syklene våre. Vi strødde delene utover gårdsplassen, og når brannvesenet var på pipeinspeksjon fikk vi tommel opp for å sette inn en restaurert ovn på kjøkkenet. Så da var det bare å begynne letinga etter en ovnsreperatør. Og det fant vi! 

Vi bar alle ovnsdelene inn i fôrsentralen, og da så det sånn ut.

Et puslespill, et puslespill, det kan du pusle med når du vil...

En drøss med deler, hvor mange ovner er dette? 

Delene vi fant tilhørte et da enda ukjent antall etasjeovner og en rundovn. Det sto også noen andre gamle ovner under låvebrua, men de var heldigvis i en del. Alle ovnene sto med aska på plass, så de var nok bare båret ut når det skulle pusses opp på 60-tallet.

En ovn som nok har stått på et soverom.

Hatten" på toppen kan tas av og da får du ei plate hvor du kan sette en kjele på. Til høyre ser du en liten flik av en vedfyrt varmtvannstank. Rørleggeren hos oss la sin elsk på den. Ovnen over skal settes i stand ganske kjapt, og skal på Havervollen. Der står det en gammel Jøtul 602, som nå er helt utslitt. Det skal bli artig å få opp en gammel traver, som skal få et nytt liv til fjells!

Kjøkkenovnen, med stekeovn og alt. 17-20 liter aske og sagflis spadde vi ut av den før vi kjørte den til ovnsreperatøren... 

På søndag, mens Elin var og øvde til Verdalsoratoriet (lyd og bilde fra helgas øving her) , kom ovnsreperatøren på besøk for å se om vi hadde funnet noe med bruksverdi. Han ble helt i hundre! Det viste seg at det befant seg to komplette etasjeovner i puslespillet, og enda deler til to ovner til.

Tittei inn i kjøkkenovna. Denne skulle han få istand ja! Den får returnere til kjøkkenet når den er klar.

Lego for voksne.

En rar, liten sylinderforma ovn hadde vi alle delene til.

Den lille etasjeovnen. Sannsynligvis stått på et soverom. 

Lisj-tassin

Testoppsetting av den største av etasjeovnene. 

Det mangla et par deler til den største etasjeovnen, men etter litt mer endevending i sykkelbua dukka alt sammen opp. Nesten helt utrulig! Ovnsreperatøren (som bare er det på hobbybasis, av yrke er han snekker) ble i fyr og flamme når vi ringte og fortalte hva vi hadde funnet. Så i dag (mandag) kjørte vi sakte og forsiktig igjennom Verdal med en masse ovnsdeler baki bilen.

Vi måtte såklart prøvebygge den store etasjeovnen når vi hadde funnet alle delene!

Ovnsbygging er som lego! 

Det tar form!

Krona på verket! 

To svært godt fornøyde ovnsbyggere!

Den største etasjeovnen er et skikkelig klenodium. I følge onkel Halle har den stått i finstua tidligere, og ovnsreperatøren anslo den til å være lagd først på 1800-tallet. Det er et sinnsrikt system, de visste hva de holdt på med de gamle ovnsmakerne. Anslaget på søndag var at ovnen var ca 1,70 høy. Etter fullstendig oppbygging i dag viste tommestokken 2,00 m. Så den ruver, og kommer til å gi godt med varme!

Ovnsreperatøren går over alle ovnsdelene, smøre opp der det trengs, ha i ovnskitt der det trengs, sveise der det er skader, male dem og ha i nye ovnsstener (eller ha i ovnssten, i flere av ovnene, særlig etasjeovnene, har det nok ikke vært sten i tidligere, og det bærer de preg av.) 

Vi har lært MASSE om gamle ovner de siste dagene, og dette er et fasinerende tema!